Nok en gang retter Riksrevisjonen kritikk mot regjeringens arbeid med energieffektivisering. Virkemidlene er ikke gode nok til å nå målene vi har satt oss frem mot 2030. Skal kritikken føre til en endring, må vi starte med å gjøre det enklere og økonomisk mulig å energieffektivisere byggene som allerede er bygget, når rehabiliteringsøyeblikket er der.
Les også: Riksrevisoren: Regjeringene har forsømt energisparing i bygg i ti år
Riksrevisjonens konklusjon er alvorlig. Norge ligger ikke an til å nå Stortingets mål om 30 prosent lavere energiintensitet eller ti TWh lavere strømforbruk i bygg innen 2030. Med dagens virkemidler ventes reduksjonen i bygg å bli rundt to TWh. Vi kan altså ende langt unna målet. Konsekvensen kan bli høyere strømpriser og behov for mer utbygging av kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn nødvendig.
De største mulighetene finnes i byggene vi allerede har
Norge har store muligheter for energieffektivisering, og det største potensialet ligger i boliger, skoler, helsebygg og næringsbygg som allerede er bygget. Dette er bygg som jevnlig vedlikeholdes, repareres og oppgraderes. Da må vi sørge for at de samtidig energirehabiliteres.
Når tak, fasader, vinduer eller tekniske anlegg uansett skal fornyes, er merkostnaden ved energitiltak langt lavere enn om tiltakene gjennomføres som egne prosjekter senere.
Skal vi utløse dette potensialet, må virkemidlene treffe når rehabiliteringsøyeblikket oppstår. Det gjør de ikke i dag. Ifølge Riksrevisjonen er det fortsatt betydelige barrierer for energieffektivisering i bygg og industri, og man mangler informasjon om hvilke tiltak som er mest effektive og hva som skal til for å utløse dem.
Tvert imot stiller Riksrevisjonen spørsmål ved hvorvidt regjeringens subsidiering av forbruk gjennom Norgespris virker mot sin hensikt og bidrar til å bremse energieffektiviseringen. Støtte til strømregningen kan ikke bli en erstatning for investeringer som varig reduserer energibehovet. Den beste forutsigbarheten for både husholdningene og Norge får vi når boligen trenger mindre energi – også den dagen strømstøtteordningene er borte.
Vi trenger en forutsigbar oppgraderingspakke
Debatten kan ikke begrenses til momsfradrag eller enkelttiltak. Nå trenger vi en samlet, koordinert, langsiktig og forutsigbar oppgraderingspakke som utløser arbeid som ellers ikke ville ha blitt gjennomført.
Direkte støtte eller fradrag kan redusere merkostnaden når energioppgradering kombineres med nødvendig vedlikehold. For større tiltak må Husbanken få mer penger øremerket energitiltak i bygg. Husholdninger med lav inntekt eller svak låneevne må kunne få en høyere støtteandel eller behovsprøvd tilskudd, slik at ordningene treffer de som ikke har råd til å investere.
Enova-ordningene må bli enklere, mer stabile og tydeligere rettet mot energieffektivisering og lokal energiproduksjon i eksisterende bygg. Resultatene må måles i faktisk spart energi og i prosjekter som blir realisert.
Staten og kommunene må starte med sine egne bygg. Målrettet oppgradering av skoler, barnehager, helsebygg og kommunale boliger kan redusere både energibruken og vedlikeholdsetterslepet.
Prosjektene må gjennomføres over hele landet og innrettes slik at små og mellomstore håndverksbedrifter, som har kapasitet og kompetanse til å gjennomføre dette energiløftet, kan delta.
Da vil investeringene samtidig bidra til å bevare fagmiljøer, læreplasser og gjennomføringsevne i en presset byggenæring. Energisparing i bygg er derfor ikke bare energi- og klimapolitikk. Det er også bolig-, distrikts-, sysselsettings- og kompetansepolitikk.
Politisk mot som virkemiddel
Norsk bolig- og bygningspolitikk har tidligere vist politisk vilje og handlekraft når markedet alene ikke har løst samfunnets behov. Gjennom Husbanken ble kapital tilgjengelig da boligmangel skulle bekjempes. I byfornyelsen ble lån, tilskudd og kommunale programmer brukt samlet for å løfte nedslitte boliger og bomiljøer. Da energibruken ble en større utfordring, ble det etablert energisparingslån og støtte til utbedring og isolering.
Gamle ordninger skal ikke kopieres, men de viser mot og handlekraft til å redusere barrierer og forme virkemidlene etter samfunnsbehovet.
Det er denne viljen vi trenger nå. Riksrevisjonens rapport må ikke bli enda en advarsel som tas til orientering. Den må bli vendepunktet som starter et nasjonalt energirehabiliteringsløft i den eksisterende bygningsmassen.
Fem grep som kan utløse handling
- Gi Enova et tydelig ansvar for å bidra til målet om minst ti TWh energieffektivisering innen 2030, med enkle og forutsigbare ordninger som utløser faktiske prosjekter i boliger og næringsbygg.
- Innrett støtten slik at den reduserer merkostnaden når energitiltak gjennomføres sammen med nødvendig vedlikehold og rehabilitering.
- Styrk Husbankens rolle med gunstige og langsiktige lån til energioppgradering av eksisterende boliger, og behovsprøvde tilskudd til dem som ikke kan finansiere tiltakene selv.
- Start en langsiktig satsing på energieffektivisering og oppgradering av offentlige bygg, utformet slik at lokale små og mellomstore håndverksbedrifter kan delta.
- Innfør midlertidige og målrettede skatte- eller avgiftsinsentiver for dokumenterte, arbeidsintensive rehabiliterings- og energieffektiviseringstiltak utført av kvalifiserte bedrifter.
Norge som energinasjon har nå muligheten til å gå i front. Vi kan investere ekstra inntekter fra energikrisen i fremtidig byggekvalitet og ikke kaste dem bort i dagens forbruk. Det vil være en investering i klima og miljø, kommende generasjoner og Norges omdømme.
Harald Ivar Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet
Anders Røberg-Larsen, fagsjef i Byghåndverk Norge
Kari Wilsgård, kompetanse- og utviklingssjef i Malermestrenes Landsforbund
Jan Gunnar Madsen, advokat og administrerende direktør i Norske Murmestres Landsforening