oppsuging. Malingsteknisk benyttes absorpsjon om underlagets evne til ta opp i seg malematerialer.
I fargelæren snakker vi om at sollyset delvis absorberes når det faller på en farget flate. Sollyset inneholder alle farger, og når det f. eks. faller på en rød flate, så vil solstrålene absorberes av overflaten med unntak av de røde. De røde strålene vil bli kastet tilbake, og for øyet vil således overflaten oppfattes som rød. 

malingsteknisk benyttes adhesjon om materialers evne til å gi heft (feste seg) til underlaget.  

kunstig fremstilt lateks (s.d.) Den er fremstilt av jordolje som en akrylsyre som i reaksjon med en alkohol danner en ester (s.d.), akryllateks. Det mest brukte bindemiddelet i moderne maling og lim.  

Akryl (fiber)

en syntetisk fiber av akrylplast. Den er den kunst­fiber som minner mest om ull, og brukes til klær ofte blandet med ull.  

akrylmaling/lim er fremstilt av akryllateksmolekyler som en dispersjon (s.d.) i vann sammen med pigmenter/fyllstoffer.  

Tørker ved at vannet fordamper og lateks-molekylene kleber seg sammen. I herdet tilstand uoppløselig i vann. Se også kopolymer

høyde over gulv eller grunn som arbeideren må nå opp til for å få utført arbeidet. Det kan også være (ergonomisk riktig) høyde på for eksempel et arbeidsbord for tilkapping av tapet og lignende .

This is the dummy content for the glossary term A.

behandlingsmåte, spesielt benyttet på svake underlag, f.eks. gammel puss med riss og små­sprekker. Armeringen går ut på at tynne glassfiber­matter eller kunstfiber- eller stålmatter arbeides inn i malings- eller sparkelsystemet under påføringen. Fibrene vil forsterke malingsfilmen, slik at denne i stor grad hindres i å sprekke opp. Enkelte gulv­sparklingsmasser inneholder armeringsfiber  

sjikt av avrettingsmasse som legges ut på stedet for å fylle følgende funksjoner:

å oppnå en bestemt planhet.

å være underlag for et gulvbelegg

å være et underlag for overflatebehandling med malematerialer  

blanding av bindemiddel, tilslag og eventuelt væske som får bindemiddelet til å herde, og i noen tilfeller tilsetningsstoffer eller tilsetningsmaterialer.  

overflate som er påført et partikkelformet materiale, som bedrer overflatens slitestyrke, sklisikkerhet eller heftfasthet for eventuell senere behandling (for eksempel naturlig knust stein, metallspon, sand, karborundum).  

er det motsatte av syre og har en pH over 7. Kaustisk soda og natronlut er baser og brukes blant annet til malingsfjerning.  

Den tiden en maling lar seg bearbeide før den «setter» seg, (Se åpen tid) og tiden fra et lim er påført til et belegg kan/må monteres.  

opprinnelig om gjennomsiktig, farget behandling på trevirke som opprettholder treets mønster og struktur. Disse inneholdt ikke bindemidler og må etterbehandles.  

Brukes i moderne form om gjennomsiktige bindemiddelholdige produkter, f.eks. utvendig beis. Se også lasur.  

Smørbar masse, ofte to-komponent, eller fliser eller banevare av forskjellige slag som vinyl, linoleum eller tepper.  

Betyr det samme som utsparing.

Utsparing /Å spare ut betyr at man avgrenser malingsstrøket mot en flate som ikke skal males, eller som skal males med maling i annen glans eller farge.  

Materialer som under bestemte forhold har evne til å binde andre materialer sammen.

Bindemiddel er den bestanddelen av maling og lakk som har til oppgave å gi binding såvel i malings- og lakksjiktet som til underlaget.   

Tilnærmet ikke-flyktig, klebrig og vanntett stoff som er framstilt av råpetroleum eller som forekommer i naturasfalt. Bitumen løses fullstendig eller nesten fullstendig i toluen, og er høyviskøst eller tilnærmet fast i romtemperatur.  

Liggende bæreelement, understøttet i to eller flere punkter . 

Malings / lakkfilmen hever seg i bobler, pløser av forskjellig størrelse. Blærene er fylt med væske eller gass (luft).  

Metode for rensing av underlag av betong, mur og tre med et blåsemedium som våt eller tørr sand, aluminiumoksyd, kuler av stål og glass, tørris og nøtteskall. Blåsemediet må tilpasses underlagets hardhet for å unngå skader.  

Fjerning av løse overflater på betongunderlag ved blåserensing med stålkuler.  

En ren, hvit farge med god dekkevne, kjent fra oldtiden. Selv om framstillingsmetoden var helsefarlig og det ferdige produktet giftig, fikk pigmentet et stort anvendelsesområdet. Blyhvitt har vært det vanligste pigmentet til maling fra ca 1700 til 1860-årene. Utendørs svertes fargen av svovel og oksygen og blir etterhvert lys grå.

Den evnen et bestemt kvantum brekkfarge har til å endre fargen på en standardmaling. 

Fargekraftig stoff som blandes i maling for å forandre farge.   

En vertikal konstruksjon fra gulvet og oppover, som ikke berører himlingen. Betegnelse på veggens nederste del når denne har en annen utforming enn resten av veggen og er avgrenset mot denne med en horisontal list.  

This is the dummy content for the glossary term B.

This is the dummy content for the glossary term C.

Gulvbelegg med mønster trykket på et tjærepapp­lignende asfaltholdig belegg. Mye brukt frem til 50- og 60-tallet som teppe eller løpere på tregulv med malt tregulv som omramming.  

Dekkbeis er en type beis som gir en dekkende behandling av treverk. I motsetning til tradisjonell beis, som er transparent og lar treets naturlige struktur skinne gjennom, gir dekkbeis en avdempet trestruktur samtidig som den dekker treverket med en valgt farge.

Den gir en mer langvarig beskyttelse av treverket enn beis, og noen dekkbeis-produkter har selvrensende egenskaper som gjør det enklere å holde husveggen ren.

Bord som legges på toppen av vindski parallelt med takflaten og inn over denne.  

Dekkevne angir malingens evne til å skjule eller dekke underlagets farge, mønster eller struktur.  

Enkeltbehandling som utføres på et underlag alene eller sammen med andre delbehandlinger, for å oppnå en spesiell struktur eller kulør.

Eksem­pler på dette er kvistlakking, grunning, sparkling, oppliming av overmalingstapet, 1 strøk lakk eller maling.  

This is the dummy content for the glossary term D.

Dispersjon brukes i maling for å finfordele faste stoffer i en flytende fase. Dette betyr at små partikler av pigmenter og andre komponenter blir jevnt fordelt i malingen, noe som sikrer en jevn farge og konsistens. Dispergering, som er prosessen med å finfordele pigmenter, er avgjørende for å oppnå en homogen blanding.

Dispersjonsmaling er maling der bindemiddelet og pigmentene foreligger dispergert i vann.

Ved visse typer dispersjonsmaling er bindemiddelet løst i et organisk løsemiddel som så drives av for eksempel ved fordamping, men de fleste typer er lateksmalinger basert på ferdige dispersjoner av for eksempel polyvinylacetat, akrylpolymerer eller styren-butadien-kopolymerer.

Dispersjonsmaling kan ha helsemessige, prismessige og brukstekniske fordeler fremfor malinger som inneholder organiske løsemidler

Dispersjonsmalinger, som ofte er vannbaserte, har blitt stadig mer populære på grunn av deres miljøvennlige egenskaper. Vann fungerer som et fortynningsmiddel i disse malingene, noe som gjør dem mindre skadelige for miljøet, sammenlignet med løsemiddelbaserte malinger. Dispersjonsmalinger kan brukes på en rekke overflater, inkludert tre, mur og metall, og de gir en slitesterk og vaskbar overflate.

Kilde: Store Norske Leksikon (SNL)

This is the dummy content for the glossary term E.

Prosess hvor et stoff ved hjelp av likestrøm (strømmen går bare en vei) vandrer fra den positive anode til den negative katode i et strømledende bad kalt en elektrolytt. F.eks. sink som på denne måten overføres til stål.  

Skjer ved en elektrolytisk behandling hvor stål får et tynt, glatt og blankt rustbeskyttende sinkbelegg. Dette brukes oftest til innvendige produkter da det gir et mindre beskyttende belegg enn galvanisering. Se galvanisering.  

Emulgator er et stoff som tilsettes en emulsjon for at ikke stoffene skal skille seg i blandingen for eksempel i en dispersjon. 

Emulgatorer spiller en viktig rolle i maling ved å hjelpe til med å lage en stabil blanding av to stoffer som normalt ikke lar seg blande med hverandre. De består av molekyler med en hydrofil (vannelskende) og en lipofil (fettelskende) del. Den hydrofile delen binder seg til vannet, mens den lipofile delen binder seg til fettstoffer, noe som gjør at fettdråper kan stabiliseres i vann.

I maling brukes emulgatorer for å blande pigmenter og bindemidler jevnt, noe som sikrer en stabil og homogen maling. Dette er spesielt viktig i vannbaserte malinger, hvor emulgatorer bidrar til å holde pigmentene jevnt fordelt og forhindre at de klumper seg sammen. Dette gir en jevn farge og konsistens, og forbedrer malingens påføringsegenskaper.

En emulsjon er en sammenblanding som dannes når to eller flere ikke-blandbare stoffer allikevel blandes ved hjelp av en emulgator. Emulsjoner kan dannes av både væsker og faste stoffer, og de spiller en viktig rolle i mange industrielle og daglige bruksområder.

Emulgatorer brukes ofte i næringsmidler for å blande fett og vann, som i margarin og majones. De er også viktige i mange industrielle prosesser og produkter, inkludert maling, hvor de bidrar til å holde pigmenter jevnt fordelt.

Nedbrytning av en malings- eller lakkfilm, ofte helt ned til underlaget. Årsaken til dette skyldes som regel ytre påkjenninger fra vær og vind.   

Esterne kan oppstå ved reaksjon mellom en syre og en alkohol samtidig som det spaltes av vann og dannes esterbindinger. Akryllateks er et eksempel på en ester. Eddiksyre og etanol danner på denne måten etylacetat (eddiksyreetylester) Estere kan ha en behagelig fruktaktig lukt. Ulike typer estere brukes som smakstilsetning i matvarer.  

Ordet "estetisk" brukes for å beskrive noe som er relatert til skjønnhet eller sansning. Det kommer fra det greske ordet "aísthēsis," som betyr sansning.

Estetisk brukes ofte for å vurdere objekter innenfor natur, kunst, mote og design, og refererer til vurderinger av skjønnhet, velbehag, konsistens, utseende, form og materialbruk. I nyere filosofi snakker man også om estetisk livsstil og livspraksis, som handler om å orientere seg etter lykke og sanselig velbehag

Henviser til standardiserte behandlinger i NS 3420- T - Maler og beleggarbeider.

De estetiske klassene er delt inn i klassene K1, K2 og K3.

Krav til utseende for dekkende innvendig malebehandlinger med glanstall 7 eller lavere for ubehandlet plasstøpt betong, pussede flater, betongelementer og gipsplater.

Estetiske avvik refererer til Tabell T2 i NS 3420- T - Maler og beleggarbeider, som beskriver hvilke avvik som tillates i de ulike estetiske klassene T1, T2 og T3.

uUtbedring av skader på ferdig malt flate på grunn av skader, ofte påført av andre.

PS: synlig etterflekking er ikke tillatt i klasse K2 og K3 i NS 3420-T.

Utilsiktet endring av fargen på en farget flate.  

Felt som skal varsle om farer som for eksempel farer ved kryssing av trafikkareal eller nivåendringer som trapper og usikrete kanter. Farefelt utformes gjerne med flattoppede halvkuler i rader, parallelle eller forskjøvet. Farefelt kan ha stor nytteverdi også når de etableres uten at det anlegges ledelinje, eksempelvis i forkant av trappeløp eller usikrede kanter.  

En malings egenskap til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.  

This is the dummy content for the glossary term F.

Sammenhengende belegg av ett eller flere lag maling, beis, lakk eller lim.  

Utglatting av sparklede partier med våt svamp eller liknende. Filsing kan erstatte sliping.  

Påføring av strimler av perforert spesialpapir i våt sparkelmasse flatt på gipsplater langs overgangen mot andre materialer for å redusere omfanget av svinn- og bevegelsessprekker eller riss.  

Flekking med maling innbærer at man man reparerer eller maler over skader/flekker.

MERK: synlige skadeutbedringer, som flekking tillates ikke i estetisk klasse K2 og K3.

Sparkling av høyst ¼ av flaten for å dekke innfestings­punkter som skruer, spiker e.l., porer, mindre over­flateujevnheter og mindre overflateskader. Dersom det er behov for å sparkle mer enn ¼ av flaten, anbefales helsparkling.

NB! Gulv av sponplater skal ikke sparkles, med unntak av reparasjon av skader.  

Benevnelsen på overflaten på treverk hvor trefiber kan klores bort med neglen. Fliskritting forekommer spesielt utendørs på ubehandlet eller mangelfullt vedlikeholdt treverk som har vært utsatt for mye sollys og fuktighet.  

Betegnelsen brukes oftest om spalting av oljer og andre fettsyrer/estere til alkohol og såpe ved hjelp av alkalier. Forsåping finner sted når olje- eller alkydmalinger benyttes på alkalisk underlag som for eksempel fersk mur og betong idet bindemidlet påvirkes av alkaliene og spaltes. I kontrollert form ved malingsfjerning av olje- eller alkydmalinger med alkalier (lut).  

Kan også gjelde gulvlim som forsåpes under påvirkning av alkalier i fuktighet f.eks. i gulv på grunn.  

Elektrolytisk prosess hvor jern og stål påføres et belegg av sink som korrosjonsbeskyttelse. Dette brukes oftest til innvendige produkter. Se elektrolyse og galvanisering.  

Å fuge betyr å fylle sprekker eller mellomrom mellom materialer med en fugemasse for å sikre tetthet og stabilitet. Fugemassen kan være laget av forskjellige materialer, som silikon, akryl eller polyuretan, avhengig av bruksområdet. Fuging brukes ofte i bygge- og anleggsarbeid for å tette skjøter mellom fliser, rundt vinduer og dører, og i andre konstruksjoner hvor det er behov for å hindre vanninntrengning eller luftlekkasje. Det er viktig at fugemassen får tørke tilstrekkelig før den overmales, ellers kan malingsfilmen krakelere (sprekke opp) på fugen

Kalde vinterdager kan by på utfordringer for fugearbeid utendørs, men med riktig forberedelse og materialvalg er det fullt mulig å oppnå et godt resultat.

Ofte kalt varmgalvanisering som skjer ved at stål dyppes i et sinkbad som holder en temperatur på ca. 455 grader. Dette gir en kjemisk reaksjon og det dannes en stål/sinklegering. Dette gir et tykkere og grovere sinkbelegg med en bedre beskyttelse av stålet enn ved elektrolytisk forsinking og brukes til utvendige produkter.  

Forsinkede og galvaniserte overflater er et vanskelig materiale å overflatebehandle. Det beste er å la det stå et eller to år slik at overflaten blir oksydert. Dette gir bedre feste for overflatebehandlingen. Se også elektrolytisk forsinking.  

Også kalt karmlist, kommer opprinnelig fra tysk, er betegnelse for lister til omramming rundt dører og vinduer. Dekker dyttefugen mellom karm eller utforing og vegg.  

Utstikkende avslutning på en fasade i overgangen mellom vegg- og takflaten.    

Også kalt gjennomslag, er når et fargestoff fra underlaget trenger (blør) gjennom et nytt malings- eller lakksjikt. For eksempel fargestoffet i tusj og leppestift. 

I treverk kan også tjære blø gjennom malingssjiktet. Riktig behandling med grunnning og/ eller kvistlakk, er viktig for å unngå tjæregjennomblødning. 

Behandling som utføres med pigmentert eller upigmentert materiale, slik at underlagets struktur opprettholdes og mønsteret er synlig.  

Grense mellom flater som har samme farge men ulik glans  

Bearbeidet flate med stålbrett, glattemaskin e.l. før støpemassen er herdet.

Å være godkjent for ansvarsrett betyr at et foretak har fått myndighetenes tillatelse til å ta ansvar for at byggearbeid utføres i henhold til lover, forskrifter og relevante standarder. Dette innebærer at foretaket har de nødvendige kvalifikasjonene, som for eksempel ansatte med relevant utdannelse og/eller erfaring fra lignende prosjekter

Å erklære ansvar innebærer at et foretak tar på seg et offentligrettslig ansvar for oppgaven det skal utføre i en byggesak.

Det betyr at foretaket bekrefter at det er kvalifisert for oppgaven, at det har et system for å ivareta kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift og at foretaket er kjent med reglene om sanksjoner for eventuelle brudd på krav som er fastsatt i lov og forskrift.

Den norske ordningen med lokal godkjenning av foretak i byggesaker opphørte 1.1.2016.

Et foretak kan erklære ansvar i byggesaken så lenge den faglige ledelsen fyller kravene til relevant utdanning og relevant praksis for det arbeidet som skal utføres.

Kravene er beskrevet i kapittel 10 og 11 i byggesaksforskriften.

Skal firmaet søke om sentral godkjenning, må den faglige ledelsen være ansatt og oppfylle kravene til utdanning og praksis.

Kilde: Direktoratet for Byggkvalitet DiBK https://www.dibk.no/regelverk/huskeliste-nar-du-erklarer-ansvar

Første strøk på ubehandlede og tidligere behandlede underlag.  

Første strøk av et malingssystem som øker hefte­evnen for det etterfølgende strøket.  

Maling med ekstra vedheftsegenskaper beregnet til grunnstrøk.  

Påføringsfeil der små områder på overflaten ikke har blitt behandlet under overflatebehandlingen. Fremstår gjerne som hvite prikker på ferdig malt flate.  

This is the dummy content for the glossary term H.

Homogen overgang mellom gulv og vegg og mellom vegg og himling.  

 Hulkilen har en hul underside som passer perfekt over hjørnet, noe som gir et pent og profesjonelt utseende.

Kan også brukes om taklist

This is the dummy content for the glossary term I.

This is the dummy content for the glossary term J.

Skjer når luftens CO2 angriper mineralske materialer som mur og betong og omdanner disse til kalsium­karbonat (kritt, gips og lignende)  

This is the dummy content for the glossary term K.

This is the dummy content for the glossary term L.

This is the dummy content for the glossary term M.

This is the dummy content for the glossary term N.

This is the dummy content for the glossary term O.

OMT overmalingstapet er en type tapet som er spesielt designet for å males over etter at det er satt opp. Dette tapetet er forhåndspreparert for å binde løstsittende partikler, noe som gjør det enklere å male over og gir et jevnere resultat. Det brukes ofte i situasjoner hvor man ønsker å oppnå en glatt og ensartet overflate, og det kan males med ønsket farge og glans

Overmalingstapet er spesielt nyttig i renoveringsprosjekter hvor man ønsker å dekke over ujevnheter eller gamle tapeter, og det gir en solid base for videre maling. Det er viktig å følge produsentens anbefalinger for oppsetting og maling for å oppnå best mulig resultat.

This is the dummy content for the glossary term P.

This is the dummy content for the glossary term Q.

This is the dummy content for the glossary term R.

This is the dummy content for the glossary term S.

This is the dummy content for the glossary term T.

This is the dummy content for the glossary term U.

Våtromsnormen bla bla bla