Hovedregelen er at ansatte plikter å stille sin arbeidskraft til disposisjon i tråd med fastsatt arbeidsplan. Dette gjelder uavhengig av hvor man er bosatt.
Regelverket innebærer at utenlandsk arbeidskraft som reiser til hjemlandet i julen, i utgangspunktet selv bærer risiko og kostnader for å kunne stille tilbake på arbeid til rett tid. Tolket strengt vil dette innebære at den enkelte arbeidstaker selv må ta høyde for at man har avviklet karantene for egen kostnad og i egen fritid før man igjen stiller på arbeid over nyttår.
I en del av BNLs bedrifter er avvikling av karantene ikke nytt i forbindelse med julen. Noen bedrifter har basert seg på at deres utenlandske ansatte pendler frem og tilbake gjennom hele koronatiden med de utfordringer dette innebærer for den enkelte og for bedriften. Andre arbeidsgivere har tilrettelagt for at deres utenlandske ansatte kan oppholde seg og jobbe lenger i Norge nå i høst, for å få et lengre opphold med sin familie i utlandet når julen kommer. I begge tilfellene vil dette innebære 10 dagers karantene når arbeidstakerne returnerer til Norge over nyttår.
Det kan reises mange spørsmål om hvordan man best håndterer denne karantenetiden.
Et alternativ kunne være at bedriftene pålegger sine utenlandske ansatte å ikke reise hjem for å unngå disse kostnadene og forsinkelsene som karantene innebærer. I kraft av styringsretten kan bedriften det – alternativt pålegge den ansatte å ta kostnadene ved å måtte oppholde seg i karantene før oppstart arbeid.
På den annen side, vil det i mange tilfelle være mange utenlandske ansatte som har vært lenge i Norge og nå har sett frem til å møte familien i hjemlandet. Selv helsemyndighetene har uttrykt at det kan ansees som «nødvendig reise» å komme hjem til jul dersom det er lenge siden man har sett nærmeste familie. Dette har vært uttrykt når det gjelder familie bosatt i ulike deler av Norge, og det må være like naturlig å legge dette til grunn for der samvær med den nærmeste familie innebærer at man må krysse landegrensene. Vi vil oppfordre til at man i den enkelte bedrift har en plan for hvordan man vil tilrettelegge for at også utenlandske arbeidstakere kan få møte sine nærmeste i juleferien, og at man også lager lokale løsninger basert på den enkeltes behov holdt opp mot bedriftens behov for kontinuitet i drift.
Vi får også mange spørsmål om arbeidstakere som er i karantene har krav på lønn eller sykelønn.
Regelverket er slik at arbeidstakere som er i karantene i en friperiode, når det er avtalt ferie, avspasering eller permisjon uten lønn ikke har rett til sykepenger fordi de ikke taper inntekt.
I tillegg kan NAV nekte sykepenger når en person bryter med nasjonale reiseråd og blir pålagt karantene ved hjemkomst til Norge. NAV har tidligere opplyst at denne unntaksregelen er allikevel «ikke utformet med sikte på å ramme arbeidstakere som pendler til utlandet, og som nødvendigvis må tilbringe friperiodene siden i utlandet, for eksempel på grunn av manglende oppholdssted i Norge eller manglende muligheter for tilrettelegging fra arbeidsgiverens side. «
Arbeidstaker som er i myndighetspålagt karantene kan derimot ha krav på sykelønn, hvis karanteneperioden sammenfaller med periode som arbeidstaker i henhold til arbeidsplanen skulle ha utført arbeid. I slikt tilfelle vil arbeidstaker få tap i inntekt. Forutsetningen er at de øvrige kravene for å få sykepenger er oppfylt.
Arbeidsgiveren kan søke om refusjon av sykepengene fra dag 4 i perioden. NAV oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding i slike tilfeller.
Dette innebærer at bedriften må ta en vurdering om hvordan den eventuelle karantenetiden skal defineres. Skal det være en del av avspaseringen? Skal det innvilges permisjon uten lønn? Eller er situasjonen så spesiell at reisen anses som nødvendig og karantene kan plasseres i planlagt arbeidsperiode og det dermed kan betales sykelønn for?
Det er ikke noe fasitsvar på hvordan man best løser alle disse utfordringene. I våre øyne er det en krevende balansegang å veilede mellom hva som er lovlig og hva som er lurt, dvs hva er riktig personalpolitikk i den enkelte bedrift.
Det kan også variere i det enkelte tilfelle, og må sees i lys av hvordan har bedriften håndtert denne problemstilling hittil. Men – som arbeidsgiverorganisasjon finner BNL grunn til å fremheve at god personalpolitikk kan strekke seg utover hva man kan gjøre i kraft av styringsretten. Vi må ikke glemme at bygge-Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft – og at disse arbeidstakerne faktisk skal ha lyst til å returnere til akkurat Norge etter nyttår. Det er ikke gitt at den bedriften som strengt forholder seg til hva man kreve – som for eksempel at deres utenlandske ansatte må returnere til Norge 24. desember for å sitte i karantene på brakke i romjulen og dermed være klar for å gå på jobb 4. januar – er den bedriften som vil bli den foretrukne arbeidsgiveren fremover. Samtidig er det også viktig at bedriftene ikke påføres store tap ved de omkostningene dagens karanteneregler innebærer.
Fra BNLs side oppfordres derfor til at arbeidsgivere vurderer mulighetene for en forsinket oppstart over nyttår i de tilfelle de ikke klarer seg uten sine utenlandske ansatte fra årsskiftet. En mulighet kan være å legge om arbeidsplanene slik at de arbeidstakerne som bor innenlands kan starte tidligere etter nyttår enn de utenlandske. En annen mulighet kan være å gå i dialog med oppdragsgiver for å komme frem til en forståelse for at det kan oppstå forsinkelser i forbindelse med at utenlandsk arbeidskraft må i karantene. Det finnes sikkert også flere andre løsninger i de konkrete tilfellene.
Fra BNLs ståsted er de opptatt av at god personalpolitikk er å ta vare på alle sine ansatte og legge til rette for de ulike behov. Vi opplever også at mange bedrifter allerede er i gang med å tilrettelegge for de ulike behov i forbindelse med jul. Et godt partssamarbeid innebærer at man finner løsninger sammen.
Vedlagt legger vi link til NHOs veiledning på Arbinn om den samme problemstillingen. Den er tydelig både på hva som er lovlig, men også på hva som kan være klokt. Vi støtter med dette oppunder deres oppfordring til å forsøke å finne frem til smidige løsninger – ikke minst i forbindelse med behovet for en hyggelig julefeiring i dette svært spesielle året.