oppsuging. Malingsteknisk benyttes absorpsjon om underlagets evne til ta opp i seg malematerialer.
I fargelæren snakker vi om at sollyset delvis absorberes når det faller på en farget flate. Sollyset inneholder alle farger, og når det f. eks. faller på en rød flate, så vil solstrålene absorberes av overflaten med unntak av de røde. De røde strålene vil bli kastet tilbake, og for øyet vil således overflaten oppfattes som rød. 

malingsteknisk benyttes adhesjon om materialers evne til å gi heft (feste seg) til underlaget.  

kunstig fremstilt lateks (s.d.) Den er fremstilt av jordolje som en akrylsyre som i reaksjon med en alkohol danner en ester (s.d.), akryllateks. Det mest brukte bindemiddelet i moderne maling og lim.  

Akryl (fiber)

en syntetisk fiber av akrylplast. Den er den kunst­fiber som minner mest om ull, og brukes til klær ofte blandet med ull.  

akrylmaling/lim er fremstilt av akryllateksmolekyler som en dispersjon (s.d.) i vann sammen med pigmenter/fyllstoffer.  

Tørker ved at vannet fordamper og lateks-molekylene kleber seg sammen. I herdet tilstand uoppløselig i vann. Se også kopolymer

høyde over gulv eller grunn som arbeideren må nå opp til for å få utført arbeidet. Det kan også være (ergonomisk riktig) høyde på for eksempel et arbeidsbord for tilkapping av tapet og lignende .

behandlingsmåte, spesielt benyttet på svake underlag, f.eks. gammel puss med riss og små­sprekker. Armeringen går ut på at tynne glassfiber­matter eller kunstfiber- eller stålmatter arbeides inn i malings- eller sparkelsystemet under påføringen. Fibrene vil forsterke malingsfilmen, slik at denne i stor grad hindres i å sprekke opp. Enkelte gulv­sparklingsmasser inneholder armeringsfiber  

sjikt av avrettingsmasse som legges ut på stedet for å fylle følgende funksjoner:

å oppnå en bestemt planhet.

å være underlag for et gulvbelegg

å være et underlag for overflatebehandling med malematerialer  

blanding av bindemiddel, tilslag og eventuelt væske som får bindemiddelet til å herde, og i noen tilfeller tilsetningsstoffer eller tilsetningsmaterialer.  

overflate som er påført et partikkelformet materiale, som bedrer overflatens slitestyrke, sklisikkerhet eller heftfasthet for eventuell senere behandling (for eksempel naturlig knust stein, metallspon, sand, karborundum).  

er det motsatte av syre og har en pH over 7. Kaustisk soda og natronlut er baser og brukes blant annet til malingsfjerning.  

• En bazooka er et automatisk sparkelverktøy som brukes til å påføre sparkel og papirstrimmel i skjøter mellom gipsplater.
• Den brukes spesielt ved strimling av gipsvegger og tak, og gjør jobben raskere og mer effektiv enn manuell påføring.

🔧 Hvordan fungerer den?

• Verktøyet mater ut sparkel og strimmel samtidig, og legger det jevnt i skjøten.
• Den har et rørformet design som ligner litt på en bazooka, derav navnet.
• Brukes ofte sammen med andre verktøy som corner roller og finishing box for å fullføre hjørner og flater.

✅ Fordeler

• Tidsbesparende ved store prosjekter.
• Gir jevn og profesjonell finish.
• Reduserer belastning på håndledd og skuldre ved manuell strimling.

Bilde: Nordsjö

Den tiden en maling lar seg bearbeide før den «setter» seg, (Se åpen tid) og tiden fra et lim er påført til et belegg kan/må monteres.  

opprinnelig om gjennomsiktig, farget behandling på trevirke som opprettholder treets mønster og struktur. Disse inneholdt ikke bindemidler og må etterbehandles.  

Brukes i moderne form om gjennomsiktige bindemiddelholdige produkter, f.eks. utvendig beis. Se også lasur.  

Smørbar masse, ofte to-komponent, eller fliser eller banevare av forskjellige slag som vinyl, linoleum eller tepper.  

Betyr det samme som utsparing.

Utsparing /Å spare ut betyr at man avgrenser malingsstrøket mot en flate som ikke skal males, eller som skal males med maling i annen glans eller farge.  

Materialer som under bestemte forhold har evne til å binde andre materialer sammen.

Bindemiddel er den bestanddelen av maling og lakk som har til oppgave å gi binding såvel i malings- og lakksjiktet som til underlaget.   

Tilnærmet ikke-flyktig, klebrig og vanntett stoff som er framstilt av råpetroleum eller som forekommer i naturasfalt. Bitumen løses fullstendig eller nesten fullstendig i toluen, og er høyviskøst eller tilnærmet fast i romtemperatur.  

Liggende bæreelement, understøttet i to eller flere punkter . 

Malings / lakkfilmen hever seg i bobler, pløser av forskjellig størrelse. Blærene er fylt med væske eller gass (luft).  

Metode for rensing av underlag av betong, mur og tre med et blåsemedium som våt eller tørr sand, aluminiumoksyd, kuler av stål og glass, tørris og nøtteskall. Blåsemediet må tilpasses underlagets hardhet for å unngå skader.  

Fjerning av løse overflater på betongunderlag ved blåserensing med stålkuler.  

En ren, hvit farge med god dekkevne, kjent fra oldtiden. Selv om framstillingsmetoden var helsefarlig og det ferdige produktet giftig, fikk pigmentet et stort anvendelsesområdet. Blyhvitt har vært det vanligste pigmentet til maling fra ca 1700 til 1860-årene. Utendørs svertes fargen av svovel og oksygen og blir etterhvert lys grå.

En spareboogie – også kalt boogiebrett, utsparingsrull eller boogie-rull – er et spesialverktøy for malere som ønsker en listfri overgang mellom vegg og tak. Den brukes til å male rette kanter med høy presisjon, og er særlig nyttig for den som har litt erfaring med kantmaling.

🛠️ Hva gjør en boogie?

• Den har en form og funksjon tilpasset kantmaling.
• Brukes ofte sammen med forlengerskaft for bedre rekkevidde og ergonomi.
• Malingen påføres best ved å "hente" den fra en flate rullet med en større rull – ikke ved å dyppe direkte i spannet.
• Du slipper å tape mellom vegg og tak
• Du kan justere (med en knapp eller hjul) hvor stor bredde som skal spares ut, eller forbli umalt etter påføring av maling.

Bilde: Jordanvethvordan.no

Den evnen et bestemt kvantum brekkfarge har til å endre fargen på en standardmaling. 

Fargekraftig stoff som blandes i maling for å forandre farge.   

En vertikal konstruksjon fra gulvet og oppover, som ikke berører himlingen. Betegnelse på veggens nederste del når denne har en annen utforming enn resten av veggen og er avgrenset mot denne med en horisontal list.  

This is the dummy content for the glossary term B.

This is the dummy content for the glossary term C.

Gulvbelegg med mønster trykket på et tjærepapp­lignende asfaltholdig belegg. Mye brukt frem til 50- og 60-tallet som teppe eller løpere på tregulv med malt tregulv som omramming.  

Dekkbeis er en type beis som gir en dekkende behandling av treverk. I motsetning til tradisjonell beis, som er transparent og lar treets naturlige struktur skinne gjennom, gir dekkbeis en avdempet trestruktur samtidig som den dekker treverket med en valgt farge.

Den gir en mer langvarig beskyttelse av treverket enn beis, og noen dekkbeis-produkter har selvrensende egenskaper som gjør det enklere å holde husveggen ren.

Bord som legges på toppen av vindski parallelt med takflaten og inn over denne.  

Dekkevne angir malingens evne til å skjule eller dekke underlagets farge, mønster eller struktur.  

Enkeltbehandling som utføres på et underlag alene eller sammen med andre delbehandlinger, for å oppnå en spesiell struktur eller kulør.

Eksem­pler på dette er kvistlakking, grunning, sparkling, oppliming av overmalingstapet, 1 strøk lakk eller maling.  

This is the dummy content for the glossary term D.

Dispersjon brukes i maling for å finfordele faste stoffer i en flytende fase. Dette betyr at små partikler av pigmenter og andre komponenter blir jevnt fordelt i malingen, noe som sikrer en jevn farge og konsistens. Dispergering, som er prosessen med å finfordele pigmenter, er avgjørende for å oppnå en homogen blanding.

Dispersjonsmaling er maling der bindemiddelet og pigmentene foreligger dispergert i vann.

Ved visse typer dispersjonsmaling er bindemiddelet løst i et organisk løsemiddel som så drives av for eksempel ved fordamping, men de fleste typer er lateksmalinger basert på ferdige dispersjoner av for eksempel polyvinylacetat, akrylpolymerer eller styren-butadien-kopolymerer.

Dispersjonsmaling kan ha helsemessige, prismessige og brukstekniske fordeler fremfor malinger som inneholder organiske løsemidler

Dispersjonsmalinger, som ofte er vannbaserte, har blitt stadig mer populære på grunn av deres miljøvennlige egenskaper. Vann fungerer som et fortynningsmiddel i disse malingene, noe som gjør dem mindre skadelige for miljøet, sammenlignet med løsemiddelbaserte malinger. Dispersjonsmalinger kan brukes på en rekke overflater, inkludert tre, mur og metall, og de gir en slitesterk og vaskbar overflate.

Kilde: Store Norske Leksikon (SNL)

This is the dummy content for the glossary term E.

Prosess hvor et stoff ved hjelp av likestrøm (strømmen går bare en vei) vandrer fra den positive anode til den negative katode i et strømledende bad kalt en elektrolytt. F.eks. sink som på denne måten overføres til stål.  

Skjer ved en elektrolytisk behandling hvor stål får et tynt, glatt og blankt rustbeskyttende sinkbelegg. Dette brukes oftest til innvendige produkter da det gir et mindre beskyttende belegg enn galvanisering. Se galvanisering.  

Emulgator er et stoff som tilsettes en emulsjon for at ikke stoffene skal skille seg i blandingen for eksempel i en dispersjon. 

Emulgatorer spiller en viktig rolle i maling ved å hjelpe til med å lage en stabil blanding av to stoffer som normalt ikke lar seg blande med hverandre. De består av molekyler med en hydrofil (vannelskende) og en lipofil (fettelskende) del. Den hydrofile delen binder seg til vannet, mens den lipofile delen binder seg til fettstoffer, noe som gjør at fettdråper kan stabiliseres i vann.

I maling brukes emulgatorer for å blande pigmenter og bindemidler jevnt, noe som sikrer en stabil og homogen maling. Dette er spesielt viktig i vannbaserte malinger, hvor emulgatorer bidrar til å holde pigmentene jevnt fordelt og forhindre at de klumper seg sammen. Dette gir en jevn farge og konsistens, og forbedrer malingens påføringsegenskaper.

En emulsjon er en sammenblanding som dannes når to eller flere ikke-blandbare stoffer allikevel blandes ved hjelp av en emulgator. Emulsjoner kan dannes av både væsker og faste stoffer, og de spiller en viktig rolle i mange industrielle og daglige bruksområder.

Emulgatorer brukes ofte i næringsmidler for å blande fett og vann, som i margarin og majones. De er også viktige i mange industrielle prosesser og produkter, inkludert maling, hvor de bidrar til å holde pigmenter jevnt fordelt.

Nedbrytning av en malings- eller lakkfilm, ofte helt ned til underlaget. Årsaken til dette skyldes som regel ytre påkjenninger fra vær og vind.   

Esterne kan oppstå ved reaksjon mellom en syre og en alkohol samtidig som det spaltes av vann og dannes esterbindinger. Akryllateks er et eksempel på en ester. Eddiksyre og etanol danner på denne måten etylacetat (eddiksyreetylester) Estere kan ha en behagelig fruktaktig lukt. Ulike typer estere brukes som smakstilsetning i matvarer.  

Ordet "estetisk" brukes for å beskrive noe som er relatert til skjønnhet eller sansning. Det kommer fra det greske ordet "aísthēsis," som betyr sansning.

Estetisk brukes ofte for å vurdere objekter innenfor natur, kunst, mote og design, og refererer til vurderinger av skjønnhet, velbehag, konsistens, utseende, form og materialbruk. I nyere filosofi snakker man også om estetisk livsstil og livspraksis, som handler om å orientere seg etter lykke og sanselig velbehag

Henviser til standardiserte behandlinger i NS 3420- T - Maler og beleggarbeider.

De estetiske klassene er delt inn i klassene K1, K2 og K3.

Krav til utseende for dekkende innvendig malebehandlinger med glanstall 7 eller lavere for ubehandlet plasstøpt betong, pussede flater, betongelementer og gipsplater.

Estetiske avvik refererer til Tabell T2 i NS 3420- T - Maler og beleggarbeider, som beskriver hvilke avvik som tillates i de ulike estetiske klassene T1, T2 og T3.

uUtbedring av skader på ferdig malt flate på grunn av skader, ofte påført av andre.

PS: synlig etterflekking er ikke tillatt i klasse K2 og K3 i NS 3420-T.

Utilsiktet endring av fargen på en farget flate.  

Felt som skal varsle om farer som for eksempel farer ved kryssing av trafikkareal eller nivåendringer som trapper og usikrete kanter. Farefelt utformes gjerne med flattoppede halvkuler i rader, parallelle eller forskjøvet. Farefelt kan ha stor nytteverdi også når de etableres uten at det anlegges ledelinje, eksempelvis i forkant av trappeløp eller usikrede kanter.  

En malings egenskap til å beholde sin opprinnelige farge under forskjellige påkjenninger.  

This is the dummy content for the glossary term F.

Sammenhengende belegg av ett eller flere lag maling, beis, lakk eller lim.  

Utglatting av sparklede partier med våt svamp eller liknende. Filsing kan erstatte sliping.  

Påføring av strimler av perforert spesialpapir i våt sparkelmasse flatt på gipsplater langs overgangen mot andre materialer for å redusere omfanget av svinn- og bevegelsessprekker eller riss.  

Flekking med maling innbærer at man man reparerer eller maler over skader/flekker.

MERK: synlige skadeutbedringer, som flekking tillates ikke i estetisk klasse K2 og K3.

Sparkling av høyst ¼ av flaten for å dekke innfestings­punkter som skruer, spiker e.l., porer, mindre over­flateujevnheter og mindre overflateskader. Dersom det er behov for å sparkle mer enn ¼ av flaten, anbefales helsparkling.

NB! Gulv av sponplater skal ikke sparkles, med unntak av reparasjon av skader.  

Benevnelsen på overflaten på treverk hvor trefiber kan klores bort med neglen. Fliskritting forekommer spesielt utendørs på ubehandlet eller mangelfullt vedlikeholdt treverk som har vært utsatt for mye sollys og fuktighet.  

Å påføre en folie på en overflate kalles å foliere.

Det finnes flere typer folier som brukes til ulike formål, både innendørs og utendørs. Innen overflateteknikk er det mest vanlig å snakke om interiørfolie eller dekorfolie. Interiørfolier er tynne, selvklebende folier som brukes til å oppgradere eller endre utseendet på overflater innendørs – uten å måtte bytte ut hele møbelet eller flaten. De er gjerne laget av pvc/ vinyl brukes på blant annet kjøkkenfronter, bordplater, skap, vegger, dører og fliser. Vannavstøtende og rengjøringsvennlig

Foliene kommer i uttalige farger, tykkelser, slitestyrke og design. De er gjerne vannavstøtende og rengjøringsvennlige.

Interiør- og dekorfolier kan brukes på glass, plast, gips, metall og treverk.

I malingssammenheng refererer preparering eller forbehandling til alle tiltak som gjøres med underlaget før maling påføres, for å sikre god vedheft, jevn finish og lang holdbarhet.

🔹 Hovedelementer i forbehandling:

1. Rengjøring

   • Fjerning av støv, fett, smuss og gamle malingrester.
   • Bruk av vaskemidler som husvask eller kraftvask.

2. Fjerning av løs maling

   • Skraping, børsting eller sliping av flassende maling.

3. Mattsliping

   • Gjør overflaten ruere for bedre vedheft.

4. Sparkling og utbedring

   • Fylling av sprekker, hull og ujevnheter med egnet sparkelmasse.

5. Grunning

   • Påføring av grunning for å stabilisere underlaget og forbedre vedheft og dekkevne.

6. Tørking og kontroll

   • Sørge for at underlaget er tørt og rent før maling påføres.

God forbehandling er avgjørende for et vellykket malingsresultat.

Betegnelsen brukes oftest om spalting av oljer og andre fettsyrer/estere til alkohol og såpe ved hjelp av alkalier. Forsåping finner sted når olje- eller alkydmalinger benyttes på alkalisk underlag som for eksempel fersk mur og betong idet bindemidlet påvirkes av alkaliene og spaltes. I kontrollert form ved malingsfjerning av olje- eller alkydmalinger med alkalier (lut).  

Kan også gjelde gulvlim som forsåpes under påvirkning av alkalier i fuktighet f.eks. i gulv på grunn.  

Elektrolytisk prosess hvor jern og stål påføres et belegg av sink som korrosjonsbeskyttelse. Dette brukes oftest til innvendige produkter. Se elektrolyse og galvanisering.  

Å fuge betyr å fylle sprekker eller mellomrom mellom materialer med en fugemasse for å sikre tetthet og stabilitet. Fugemassen kan være laget av forskjellige materialer, som silikon, akryl eller polyuretan, avhengig av bruksområdet. Fuging brukes ofte i bygge- og anleggsarbeid for å tette skjøter mellom fliser, rundt vinduer og dører, og i andre konstruksjoner hvor det er behov for å hindre vanninntrengning eller luftlekkasje. Det er viktig at fugemassen får tørke tilstrekkelig før den overmales, ellers kan malingsfilmen krakelere (sprekke opp) på fugen

Kalde vinterdager kan by på utfordringer for fugearbeid utendørs, men med riktig forberedelse og materialvalg er det fullt mulig å oppnå et godt resultat.

Ofte kalt varmgalvanisering som skjer ved at stål dyppes i et sinkbad som holder en temperatur på ca. 455 grader. Dette gir en kjemisk reaksjon og det dannes en stål/sinklegering. Dette gir et tykkere og grovere sinkbelegg med en bedre beskyttelse av stålet enn ved elektrolytisk forsinking og brukes til utvendige produkter.  

Forsinkede og galvaniserte overflater er et vanskelig materiale å overflatebehandle. Det beste er å la det stå et eller to år slik at overflaten blir oksydert. Dette gir bedre feste for overflatebehandlingen. Se også elektrolytisk forsinking.  

Også kalt karmlist, kommer opprinnelig fra tysk, er betegnelse for lister til omramming rundt dører og vinduer. Dekker dyttefugen mellom karm eller utforing og vegg.  

Utstikkende avslutning på en fasade i overgangen mellom vegg- og takflaten.    

En giraff i forbindelse med sliping og malerarbeid er et langhals-slipeverktøy, ofte kalt en giraffsliper eller langhalset eksentersliper. Den brukes hovedsakelig til å slippe vegger og tak, spesielt etter sparkling.

🛠️ Hva er en giraffsliper?

• Et elektrisk slipeverktøy med langt skaft og ofte et ledd i hodet, slik at du kan nå høyt oppe uten stillas eller stige.
• Brukes med rundt slipepapir/ nett (ofte med støvavsug).
• Kobles gjerne til en støvsuger for å redusere støv under arbeid.

✅ Fordeler

• Ergonomisk – du slipper å jobbe over hodet med armene hele tiden.
• Effektiv – dekker store flater raskt.
• Mindre støv – spesielt med støvavsug.

🔧 Typiske bruksområder:

• Sliping av sparklede gipsvegger og tak.
• Fjerning av maling eller tapetrester.
• Forberedelse før maling eller tapetsering.

Også kalt gjennomslag, er når et fargestoff fra underlaget trenger (blør) gjennom et nytt malings- eller lakksjikt. For eksempel fargestoffet i tusj og leppestift. 

I treverk kan også tjære blø gjennom malingssjiktet. Riktig behandling med grunnning og/ eller kvistlakk, er viktig for å unngå tjæregjennomblødning. 

Behandling som utføres med pigmentert eller upigmentert materiale, slik at underlagets struktur opprettholdes og mønsteret er synlig.  

Grense mellom flater som har samme farge men ulik glans  

Bearbeidet flate med stålbrett, glattemaskin e.l. før støpemassen er herdet.

Å være godkjent for ansvarsrett betyr at et foretak har fått myndighetenes tillatelse til å ta ansvar for at byggearbeid utføres i henhold til lover, forskrifter og relevante standarder. Dette innebærer at foretaket har de nødvendige kvalifikasjonene, som for eksempel ansatte med relevant utdannelse og/eller erfaring fra lignende prosjekter

Å erklære ansvar innebærer at et foretak tar på seg et offentligrettslig ansvar for oppgaven det skal utføre i en byggesak.

Det betyr at foretaket bekrefter at det er kvalifisert for oppgaven, at det har et system for å ivareta kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift og at foretaket er kjent med reglene om sanksjoner for eventuelle brudd på krav som er fastsatt i lov og forskrift.

Den norske ordningen med lokal godkjenning av foretak i byggesaker opphørte 1.1.2016.

Et foretak kan erklære ansvar i byggesaken så lenge den faglige ledelsen fyller kravene til relevant utdanning og relevant praksis for det arbeidet som skal utføres.

Kravene er beskrevet i kapittel 10 og 11 i byggesaksforskriften.

Skal firmaet søke om sentral godkjenning, må den faglige ledelsen være ansatt og oppfylle kravene til utdanning og praksis.

Kilde: Direktoratet for Byggkvalitet DiBK https://www.dibk.no/regelverk/huskeliste-nar-du-erklarer-ansvar

Grunning (også kalt priming) i malingssammenheng er det første laget som påføres et underlag før maling. Formålet er å forberede overflaten slik at malingen fester seg godt og gir et jevnt og holdbart resultat.

🔹 Hovedfunksjoner:

• Forbedrer vedheft mellom underlaget og malingen.
• Stabiliserer underlaget, spesielt porøse eller sugende materialer.
• Hindrer gjennomslag av flekker, misfarging eller fukt.
• Reduserer malingsforbruk ved å jevne ut sugeevnen.

🔹 Bruksområder:

• På tre, gips, mur, metall og plast.
• Før maling av nye eller ubehandlede flater.
• Ved overmaling av tidligere malte flater med stor fargeforskjell eller dårlig tilstand.

Grunning finnes i ulike typer tilpasset materialet – som tregrunning, murgrunning, rustbeskyttende grunning for metall, og sperregrunning mot nikotin eller vannskader.

Første strøk av et malingssystem som øker hefte­evnen for det etterfølgende strøket.  

Maling med ekstra vedheftsegenskaper beregnet til grunnstrøk.  

Påføringsfeil der små områder på overflaten ikke har blitt behandlet under overflatebehandlingen. Fremstår gjerne som hvite prikker på ferdig malt flate.  

HMS står for Helse, Miljø og Sikkerhet.

Det er et system og en praksis som brukes i arbeidslivet for å sikre:

• Helse: Beskyttelse av arbeidstakernes fysiske og psykiske helse.
• Miljø: Ivaretakelse av det ytre miljøet og arbeidsmiljøet.
• Sikkerhet: Forebygging av ulykker, skader og farlige situasjoner.

HMS omfatter blant annet:

• Risikovurdering
• Vernerunder
• Opplæring og informasjon
• Beredskapsplaner
• Rapportering av avvik og uønskede hendelser

Alle virksomheter i Norge er lovpålagt å ha et HMS-system, og det reguleres av arbeidsmiljøloven.

Homogen overgang mellom gulv og vegg og mellom vegg og himling.  

Hulkilen har en hul underside som passer perfekt over hjørnet, noe som gir et pent og profesjonelt utseende.

Kan også brukes om taklist

Hybridmaling er en type maling som kombinerer egenskapene fra vannbasert og oljebasert maling. Den er utviklet for å gi det beste fra begge verdener:

🧪 Kort forklart:

• Vannbasert teknologi gjør den lett å påføre, luktfri og miljøvennlig.
• Oljebasert egenskaper gir god slitestyrke, glans og vedheft.
• Kan brukes på treverk, panel, listverk og fasader.

✅ Fordeler

• God dekkevne og finish
• Lite lukt og enkel rengjøring
• Lang holdbarhet og motstandsdyktig mot vær og slitasje

Hybridmaling er et populært valg for både innendørs og utendørs bruk, spesielt der man ønsker holdbarhet uten sterke løsemidler.

inntrengende og beskyttende behandling på ulike underlag.  

I byggebransjen betyr innkassing ofte å dekke til eller skjule tekniske installasjoner som rør, kabler, ventilasjonskanaler eller bjelker. Dette gjøres vanligvis med gipsplater, treverk eller andre materialer for å få et penere og mer helhetlig utseende.

se strimling

et produkts evne til å trenge ned i underlaget (penetrere).  

Et inntrinn er den delen av et trappetrinn som du trår på når du går opp eller ned en trapp. Det er altså den horisontale flaten på trinnet.

I trappekonstruksjon:

• Inntrinn = den horisontale delen du går på.
• Opptrinn = den vertikale delen mellom hvert trinn.

Inntrinnets dybde og bredde er viktig for både komfort og sikkerhet i trappen.

Et ISO kvalitetssystem er et system for kvalitetsstyring som følger standarder utviklet av International Organization for Standardization (ISO). Disse standardene hjelper organisasjoner med å sikre at produkter og tjenester oppfyller kundens krav og at kvaliteten kontinuerlig forbedres.

Den mest kjente standarden er ISO 9001, som handler om kvalitetsstyring.

Hva innebærer et ISO kvalitetssystem?

• Dokumenterte rutiner og prosesser: Alt fra produksjon til kundeservice skal være beskrevet og følges.
• Kontinuerlig forbedring: Systemet skal bidra til å identifisere forbedringsområder.
• Kundetilfredshet: Fokus på å møte kundens behov og forventninger.
• Ledelsesengasjement: Ledelsen må være aktivt involvert i kvalitetsarbeidet.
• Risikoanalyse og styring: Identifisere og håndtere risikoer som kan påvirke kvaliteten.

Hvorfor bruke ISO kvalitetssystem?

• Økt tillit hos kunder og samarbeidspartnere.
• Bedre effektivitet og mindre feil.
• Kan være et krav for å delta i anbud eller internasjonale markeder.

Ordet jarekant brukes ofte i tekstil- og byggebransjen.

1. Tekstil og søm

I tekstil betyr jarekant den fabrikkproduserte kanten på et stoff som ikke rakner. Den går langs lengderetningen av stoffet og er ofte litt tykkere eller annerledes vevd enn resten.

• Brukes som referanse når man klipper stoff.
• Hindrer at stoffet frynser seg.
• Kan være nyttig for å identifisere stoffets retning (trådretning).

2. Bygg og gulvlegging

I byggebransjen, spesielt ved gulvlegging, kan jarekant referere til en kantlist eller avslutning som brukes for å gi et pent og funksjonelt avslutning mot vegg eller dørterskel.

• Kan være laget av metall, plast eller tre.
• Beskytter kanten av gulvet og gir et ferdig utseende.

justering/innstilling av måleapparater ved å bruke standarder. Kalibrering skal gjøres regelmessig.  

Skjer når luftens CO2 angriper mineralske materialer som mur og betong og omdanner disse til kalsium­karbonat (kritt, gips og lignende)  

En krabbelist er en vertikal utvendig list som brukes som avslutning av hjørnekasse mot horisontalpanel, særlig ved utvendig kledning som f.eks. vestlandskledning 

Funksjon og utforming:

• Den ene kanten av krabbelisten er tilpasset panelet, mens den andre siden kan stikke ca. 1 cm utenfor selve kassen.
• Den gir en pen og ryddig avslutning på hjørner og kan bidra til å redusere fukt og oppsamling av rask i hjørnekassen

Bruk og vurdering:

Byggforsk anbefaler krabbelist som en løsning som både er funksjonell og estetisk.

Noen velger å droppe krabbelisten og heller føre kledningen direkte inn mot hjørnebordene. Dette kan fungere, men krever nøyaktig tilpasning og god behandling av endeveden for å unngå vanninntrengning

Krakelering i malingsfilmen refererer til små sprekker eller riss som oppstår i det malte overflatelaget. Det ser ofte ut som et nettverk av fine linjer, og kan minne om sprukket porselen eller gammel lakk.

Årsaker til krakelering:

1. Feil påføring:

   • For tykke lag med maling.
   • Maling påført før underlaget er tørt.

2. Uforenlige produkter:

   • Bruk av malingstyper som ikke passer sammen (f.eks. oljebasert over vannbasert).

3. Aldring og slitasje:

   • Gamle malingsfilmer som har mistet elastisitet.

4. Temperatur- og fuktendringer:

   • Store variasjoner kan føre til at malingsfilmen utvider og trekker seg sammen.

Konsekvenser:

• Estetisk uønsket.
• Kan føre til at maling flasser eller løsner over tid.
• Kan kreve omfattende vedlikehold eller ommaling.

Løsning:

• Fjerne den krakelerte malingen.
• Rette opp underlaget (sparkle, slipe).
• Bruke riktig grunning og malingstype.
• Følge produsentens anbefalinger for påføring.

Lasurmaling er en type maling eller behandling som gir en transparent eller halvtransparent overflate, slik at underlaget – som trestruktur eller tidligere farger – fortsatt er delvis synlig. Den brukes ofte for å skape dybde, spill og naturlig utseende, særlig på treverk. Lasurmaling brukes gjerne i forbindelse med eldre malingsteknikker og restaurering.

Kjennetegn ved lasurmaling:

• Tynn og gjennomsiktig: Lar underlaget skinne gjennom.
• Bygges opp i lag: Flere strøk gir mer fargedybde.
• Dekorativ effekt: Brukes ofte i interiør for å skape patina, antikkfølelse eller kunstneriske uttrykk.
• Kan være vann- eller oljebasert.

Bruksområder:

• Treverk: Panel, møbler, listverk.
• Mur og puss: For å gi liv og variasjon i overflaten.
• Kunst og dekor: I malerier og veggdekorasjoner.

Påføring:

Kan kombineres med pigmenter og bindemidler for ulike uttrykk.
Påføres med pensel, svamp eller klut.
Tørkes ofte delvis av for å skape ønsket effekt.

En ledelinje er et fysisk eller visuelt hjelpemiddel som brukes for å lede personer med nedsatt syn trygt og effektivt gjennom bygde omgivelser – både innendørs og utendørs. Ledelinjer er en viktig del av universell utforming, og skal gjøre det enklere å orientere seg i offentlige bygg og uteområder.

Hva er en ledelinje?

• En sammenhengende linje som viser vei fra ett punkt til et annet.
• Den skal være taktilt følbar (med stokk eller føtter) og visuelt tydelig.
• Brukes ofte i kombinasjon med oppmerksomhetsfelt og farefelt for å varsle om viktige punkter eller farer.

Eksempler på bruk:

• I kjøpesentre, flyplasser, togstasjoner, skoler og offentlige bygg.
• Ledelinjer leder til viktige målpunkter som heiser, resepsjoner, toaletter, utganger og trapper.

Tekniske krav (innendørs):

• Minimum 20 mm bredde per linje.
• Høyde på 3 mm ± 1 mm.
• Total bredde på minst 60 mm i store åpne arealer.
• Luminanskontrast på minst 0,4 mot omgivelsene

Tekniske krav (utendørs):

• Bredde på minimum 210 mm.
• Høyde på ribbene: 5 mm ± 1 mm.
• Ribbene skal være følbart forhøyet og ha god kontrast mot underlaget.

Ledelinjer kan også være naturlige elementer som kantstein, gelendere, eller teksturforskjeller i underlaget, når kunstige ledelinjer ikke er mulig å installere.

Lettklinkerbetong er en type betong som inneholder lettklinker – små, porøse kuler laget av ekspandert leire. Disse kulene gjør betongen lettere enn vanlig betong, samtidig som den beholder god styrke og isolasjonsevne. Leca-blokker er et kjent eksempel på lettklinkerbetong i blokkform.

Egenskaper:

• Lav egenvekt: Betydelig lettere enn tradisjonell betong.
• God varmeisolasjon: Lettklinker har isolerende egenskaper.
• Lydisolerende: Brukes ofte i etasjeskiller og vegger.
• Brannmotstand: Lettklinkerbetong tåler høye temperaturer godt.
• Miljøvennlig: Lettklinker er laget av naturlig leire og kan bidra til bærekraftige bygg.

Bruksområder:

• Veggelementer og etasjeskillere i bolig- og næringsbygg.
• Fundamenter og grunnmurer.
• Prefabrikkerte byggeelementer som blokker og plater.

Limdrenking er en prosess som brukes i bygg og håndverk, særlig i forbindelse med forsterkning av materialer eller overflatebehandling, der et materiale – ofte tekstil, papir, eller fiberduk – mettes med lim for å gi det styrke, stivhet eller feste til et underlag.

Typiske bruksområder:

• Forsterkning av skjøter i gipsplater eller treverk.
• Innfesting av armeringsduk i puss- eller sparkelsystemer.
• Rehabilitering av gamle overflater, der man limdranker en duk eller et bånd for å hindre sprekkdannelser.

Hvordan det gjøres:

1. Lim påføres underlaget eller direkte på materialet som skal drenkes.
2. Materialet (f.eks. en glassfiberduk) legges i limet og mettes helt.
3. Overflaten jevnes ut og tørkes før videre behandling (sparkling, maling, puss).

Fordeler:

• Øker styrke og stabilitet.
• Reduserer risiko for sprekker og deformasjoner.
• Gir bedre vedheft mellom lag.

En lønnsart er en kode eller kategori som brukes i lønnssystemer for å spesifisere typen lønn eller godtgjørelse som utbetales til en ansatt. Den hjelper med å strukturere og automatisere lønnsutbetalinger, rapportering og regnskap.

Eksempler på vanlige lønnsarter:

• Fastlønn – ordinær månedslønn.
• Timelønn – betaling per arbeidet time.
• Overtid – ekstra betaling for arbeid utover normal arbeidstid.
• Feriepenger – opptjente midler til ferie.
• Bonus – ekstra godtgjørelse, ofte resultatbasert.
• Trekk – f.eks. fagforeningskontingent, pensjonstrekk eller forskuddstrekk.

Hvor brukes lønnsarter?

• I lønnssystemer som Visma, Tripletex, Huldt & Lillevik, osv.
• For rapportering til myndigheter, som A-melding til Skatteetaten.
• For intern kontroll og regnskap i bedriften.

Et løsemiddel er en væske som brukes til å løse opp eller fortynne andre stoffer, vanligvis i maling, lakk, lim eller rengjøringsmidler. Løsemidler gjør det mulig å påføre produktene jevnt og effektivt, og de fordamper ofte etter bruk, slik at bare det faste stoffet blir igjen.

Typer løsemidler:

• Organiske løsemidler: Basert på karbonforbindelser, som:

  • White spirit
  • Aceton
  • Terpentin
  • Alkohol (etanol, isopropanol)

• Vann: Brukes som løsemiddel i vannbaserte produkter.

Bruksområder:

• Maling og lakk: For å justere viskositet og tørketid.
• Rengjøring: Fjerner fett, olje og limrester.
• Industri og laboratorier: Som reagens eller prosessmiddel.

Viktig å vite:

• Mange løsemidler er helsefarlige ved innånding eller hudkontakt.
• God ventilasjon og verneutstyr er viktig ved bruk.
• Noen løsemidler er brannfarlige.

Løsemiddelbasert betyr at et produkt – som maling, lakk, lim eller rengjøringsmiddel – inneholder løsemidler som hovedbestanddel for å løse opp, binde eller transportere de aktive stoffene.

Kjennetegn ved løsemiddelbaserte produkter:

• Sterk lukt: Ofte typisk kjemisk eller "malinglukt".
• Rask fordamping: Løsemiddelet fordamper etter påføring, og etterlater en tørr film.
• God vedheft: Fester seg godt til mange typer underlag.
• Robust finish: Ofte mer slitesterk enn vannbaserte alternativer.

Eksempler:

• Løsemiddelbasert maling: Brukes ofte utendørs eller på metall, da den tåler vær og slitasje godt.
• Løsemiddelbasert lim: Sterkt og hurtigvirkende, f.eks. kontaktlim.
• Løsemiddelbasert lakk: Gir en hard og blank overflate.

Viktig å huske:

• Krever god ventilasjon ved bruk.
• Kan være helsefarlig ved langvarig eksponering.
• Må håndteres og avfallshåndteres i henhold til miljøforskrifter.

En løsemiddelskade er en helseskade som oppstår etter eksponering for organiske løsemidler, som benzen, aceton, etanol, kloroform eller white spirit. Skaden kan ramme hjernen, nervesystemet, leveren eller nyrene, og skyldes ofte langvarig eller gjentatt innånding av damp eller kontakt med hud. 

Typer og symptomer:

• Akutte effekter: Rusfølelse, hodepine, svimmelhet, trøtthet.
• Subakutte effekter: Symptomer som varer lenge, men kan gå tilbake.
• Kroniske skader: Varig funksjonssvekkelse, ofte i form av hjerneskade (kronisk toksisk encefalopati), med symptomer som:

  • Svekket hukommelse og konsentrasjon
  • Vansker med innlæring
  • Personlighetsendringer (irritabilitet, depresjon, angst)
  • Nedsatt fruktbarhet og økt risiko for kreft ved visse løsemidler

Utsatte yrker:

• Malere
• Lakkerere
• Plastindustri (f.eks. båtbygging)
• Petroleumsindustri
• Grafisk arbeid
• Gulvlegging 

Forebygging:

• Bruk av mindre helsefarlige stoffer
• God ventilasjon
• Personlig verneutstyr, som åndedrettsvern med riktig filter
• Begrenset eksponeringstid

Behandling:

• Ved kronisk skade finnes få behandlingsmuligheter.
• Tidlige symptomer kan være reversible ved fjerning av eksponering og aktiv trening av hukommelse og konsentrasjon.
• Omskolering kan være vanskelig for rammede personer, og mange ender opp uten egnet attføring

En luselist er en smal list som brukes til å dekke små mellomrom eller skjøter i byggearbeid, særlig der det er vanskelig å få en helt tett overgang med vanlige lister.

Typisk bruk:

• Dekke glipper mellom panel og karm, eller mellom gulv og vegg.
• Brukes ofte ved rehabilitering eller der underlaget er ujevnt.
• Kan være både funksjonell og estetisk, og gir et mer ferdig og ryddig uttrykk.

Materialer:

• Vanligvis laget av tre, men finnes også i plast eller metall.
• Kan males eller beises for å matche omgivelsene.

Luselist er en enkel, men nyttig komponent i mange typer innrednings- og snekkerarbeid.

Maling er et flytende eller halvflytende stoff som påføres en overflate for å beskytte, farge, eller dekorere den. Når malingen tørker, danner den en fast film som kan være blank, matt, eller noe imellom – avhengig av type og formål.

Hovedbestanddeler i maling:

1. Bindemiddel – holder pigmentene sammen og sørger for at malingen fester seg til underlaget.
2. Pigmenter – gir farge og dekkevne.
3. Løsemiddel eller vann – gjør malingen flytende og lettere å påføre.
4. Tilsetningsstoffer – gir spesielle egenskaper som raskere tørketid, bedre UV-motstand, muggbeskyttelse osv.

Typer maling:

• Vannbasert maling (akrylmaling): Lett å jobbe med, lite lukt, miljøvennlig.
• Løsemiddelbasert maling: Mer slitesterk, men krever god ventilasjon.
• Oljemaling: Brukes ofte til kunst og spesialarbeid.
• Epoksymaling: Svært slitesterk, brukes på gulv og industriområder.
• Pulverlakk: Påføres som pulver og herdes med varme – brukes på metall.

Bruksområder:

• Innendørs og utendørs tak, vegger og gulv
• Treverk og møbler
• Metall og betong
• Kunst og dekor

Et malingssystem er en kombinasjon av produkter og påføringsmetoder som brukes sammen for å oppnå ønsket beskyttelse, utseende og holdbarhet på en overflate. Det består vanligvis av flere lag med ulike funksjoner.

Typiske komponenter i et malingssystem:

1. Grunning (primer)

   • Forbedrer vedheft til underlaget
   • Hindrer rust, fukt eller misfarging
   • Tilpasses underlaget (f.eks. tre, metall, betong)

2. Mellomstrøk (eventuelt)

   • Bygger filmtykkelse
   • Jevner ut overflaten
   • Kan bidra til ekstra beskyttelse

3. Toppstrøk (sluttstrøk)

   • Gir farge og glans
   • Beskytter mot UV, vær og slitasje
   • Kan være matt, silkematt, halvblank eller blank

Eksempel på malingssystem for utendørs treverk:

• Grunning: Oljebasert tregrunning
• Mellomstrøk: Akrylbasert mellomstrøk
• Toppstrøk: Værbestandig maling med UV-filter

Eksempel på malingssystem for stål:

• Grunning: Epoksyprimer med rustbeskyttelse
• Mellomstrøk: Epoksy mellomstrøk for tykkelse og styrke
• Toppstrøk: Polyuretanmaling for glans og UV-motstand

Hvorfor bruke et malingssystem?

• Økt levetid og beskyttelse av underlaget
• Bedre estetisk resultat
• Oppfyller krav til miljø, brannmotstand, eller korrosjonsbeskyttelse

Marmorering er en dekorativ malingsteknikk som brukes for å etterligne utseendet til marmorstein på en overflate – ofte vegger, møbler eller detaljer i interiøret. Teknikken gir et elegant og naturlig uttrykk med årer, fargevariasjoner og dybde, som minner om ekte marmor.

Slik fungerer marmorering:

1. Forberedelse

• Overflaten må være ren, glatt og grunnet.
• En basefarge påføres først – ofte en lys tone som minner om marmorens grunnfarge.

2. Påføring av marmor-effekt

• Bruk av lasurmaling, tynnet maling eller pigmenter.
• Påføres med pensel, svamp, fjær, klut eller plastfolie for å skape naturlige årer og mønstre.
• Flere lag kan bygges opp for å gi dybde og realisme.

3. Bearbeiding

• Mens malingen er våt, kan man dra, duppe eller viske ut for å skape myke overganger og realistiske strukturer.
• Noen bruker fjær eller tynne pensler for å lage fine årer.

4. Fiksering

• Når marmoreringen er ferdig og tørr, påføres ofte en klar lakk eller ferniss for å beskytte og gi glans.

Bruksområder:

• Interiørvegger
• Peisomramminger
• Møbler og bordplater
• Dekorative søyler og listverk

Mattsliping i malingssammenheng betyr å slipe en overflate lett med sandpapir eller slipekloss for å gjøre den matt før maling eller lakkering. Dette gjøres for å:

1. Forbedre vedheft: En blank overflate kan gjøre det vanskelig for ny maling å feste seg godt. Ved å matte den ned, forbedres vedheften.
2. Jevne ut ujevnheter: Små riper, støv eller ujevnheter fjernes, slik at sluttresultatet blir jevnere og penere og du får bedre dekk for toppstrøket.

Det er vanlig å bruke fint sandpapir, for eksempel korning 180–240, og viktig å tørke av støvet etterpå før man maler.

Et mellomstrøk er det strøket med maling som påføres etter grunningen (grunnstrøket) og før toppstrøket (sluttstrøket). Det har flere viktige funksjoner:

1. Bygger opp filmtykkelsen: Mellomstrøket bidrar til å bygge opp et jevnt og solid lag med maling som gir god dekkevne og beskyttelse.
2. Forbedrer vedheft: Det gir et godt underlag for toppstrøket, slik at det fester seg bedre og får et penere sluttresultat.
3. Jevner ut farge og struktur: Hvis grunningen ikke dekker helt eller har ujevnheter, hjelper mellomstrøket med å jevne ut overflaten.
4. Gir ekstra beskyttelse: I systemer med flere strøk, som ved utendørsmaling eller industrimaling, er mellomstrøket viktig for holdbarhet og motstand mot vær og slitasje.

Noen malingssystemer krever ikke mellomstrøk, mens andre – spesielt der det er krav til slitestyrke eller lang levetid – har det som en viktig del av prosessen.

I byggsammenheng refererer membran til et materiale eller lag som brukes for å hindre vann, fukt eller damp i å trenge gjennom konstruksjoner. Det er en viktig del av vanntetting og fuktsikring i både nybygg og rehabilitering.

Her er noen vanlige typer membran og bruksområder:

🔹 Våtromsmembran

• Brukes på bad og vaskerom.
• Påføres som flytende membran (maling/lakk-lignende) eller som ferdig belegg eller folie.
• Hindrer vann i å trenge inn i vegger og gulv.
• Må være godkjent i henhold til våtromsnormen (f.eks. TEK17 i Norge).

🔹 Takmembran

• Brukes på flate tak eller tak med lav helling.
• Kan være asfaltbasert, PVC, EPDM eller TPO.
• Beskytter bygget mot regn og snø.

🔹 Grunnmembran

• Brukes rundt grunnmur og under bygg for å hindre fukt fra jord og grunnvann.
• Ofte kombinert med dreneringssystemer.

🔹 Dampsperre

• En type membran som hindrer vanndamp i å trenge gjennom vegger og tak.
• Viktig for å unngå kondens og fuktskader i isolerte konstruksjoner.

🔹 Radonsperre

Spesialmembran som hindrer radongass fra å trenge inn i bygget fra grunnen.

Metameri er et fenomen innen fargeoppfatning der to farger ser like ut under én type lys, men viser seg å være forskjellige under en annen type lys. Dette er spesielt relevant i malings- og fargeindustrien, og kan føre til uønskede fargeforskjeller i praksis. Fargeprøver bør derfor alltid vurderes under det lyset de skal brukes i.

Uttrykket metameri stammer fra gresk. Meta- betyr "etter" eller "forandring", og meros betyr "del". I fargesammenheng ble begrepet først brukt i vitenskapelige studier av fargesyn og optikk, særlig innen fysikk og psykologi, for å beskrive hvordan ulike spektrale sammensetninger kan gi samme fargeopplevelse under visse lysforhold.

Metameri er nært knyttet til hvordan menneskeøyet og hjernen tolker lys. Fordi vi har tre typer tapper i øyet (rød, grønn, blå), kan ulike lysblandinger gi samme respons i øyet – selv om de fysisk er forskjellige.

Slik kan du teste for metameri:

1. Finn to fargeprøver som ser like ut i dagslys.
2. Ta dem med til et rom med kunstig lys – for eksempel LED, halogen eller glødelampe.
3. Sammenlign fargene igjen. Hvis de ser forskjellige ut nå, har du et metamerisk par.

En mønsterrapport i tapetsammenheng er den minste enheten av et gjentakende mønster på tapetet. Det er altså den delen av designet som gjentas horisontalt og/eller vertikalt for å skape et helhetlig uttrykk på veggen.

Hvorfor er mønsterrapport viktig?

• Ved oppsetting av tapet må man ta hensyn til mønsterrapporten for å få mønsteret til å stemme mellom tapetlengdene.
• Det påvirker tapetforbruket – jo større mønsterrapport, jo mer svinn blir det, fordi man må kutte og tilpasse for å få mønsteret til å gå opp.
• Det hjelper deg å planlegge plassering av mønsteret på veggen, spesielt hvis du vil at visse elementer skal havne på bestemte steder.

Typer mønsterrapport:

1. Ingen rapport – tapetet har ensfarget eller tilfeldig mønster, og kan settes opp uten hensyn til mønster.
2. Rett rapport – mønsteret gjentas på samme høyde på hver tapetlengde.
3. Forskjøvet rapport – mønsteret forskyves, for eksempel halvveis, mellom hver lengde.
4. Fri rapport – mønsteret er så tilfeldig at det ikke krever tilpasning.

I malingssammenheng refererer µm (mikrometer) my til filmtykkelse, altså hvor tykt laget med maling er når det er påført og har tørket.

🔹 Kort forklaring:

• 1 µm = 0,001 mm (én tusendels millimeter).
• Filmtykkelse måles ofte i mikrometer for å være presis, spesielt i industriell maling, lakkering og korrosjonsbeskyttelse.
• Det finnes to typer filmtykkelse:

  • Våt filmtykkelse – målt rett etter påføring.
  • Tørr filmtykkelse – målt etter at malingen har tørket og herdet.

🔹 Hvorfor er det viktig?

• For lite maling gir dårlig dekkevne og beskyttelse.
• For mye maling kan føre til sig, sprekker eller lang tørketid.
• Riktig filmtykkelse sikrer holdbarhet, fargegjengivelse og beskyttelse mot ytre påvirkninger.

En mykner i malingssammenheng er et kjemisk tilsetningsstoff som gjør malingsfilmen mer fleksibel og mindre sprø når den tørker. Myknere brukes særlig i produkter som skal tåle bevegelser, temperaturendringer eller mekanisk belastning uten å sprekke eller flasse.

🔹 Hovedfunksjoner:

• Øker elastisitet: Malingen kan utvide og trekke seg sammen med underlaget.
• Forhindrer sprekker: Viktig på materialer som tre, plast eller metall som beveger seg.
• Bedrer vedheft og holdbarhet: Spesielt i utendørs- eller industrimaling.

🔹 Vanlige bruksområder:

• Gulvbelegg og lakk – der det er mye slitasje.
• Fleksible malingssystemer – som på plast, gummi eller metall.
• Værbestandige malinger – som fasademaling og takbelegg.

Myknervandring i bygg- og malingssammenheng refererer til at myknere (plastmyknere) migrerer eller "vandrer" fra ett materiale til et annet over tid. Dette kan skje når man legger nytt gulvbelegg (som vinyl eller linoleum) oppå et eksisterende belegg som også inneholder myknere.

🔹 Hva skjer ved myknervandring?

• Myknere fra det gamle belegget kan trenge inn i det nye belegget eller limet.
• Dette kan føre til dårlig vedheft, misfarging, blærer, pløser eller at limet ikke herder riktig.
• Det kan også gi økt rullemotstand og inntrykksmerker ved belastning, for eksempel fra kontorstoler med hjul.

🔹 Hvorfor er det et problem?

• Det kan redusere levetiden og kvaliteten på det nye belegget.
• Produktgarantier fra leverandører gjelder ofte ikke hvis man legger nytt belegg på gammelt uten å fjerne det først.

🔹 Hvordan unngå det?

• Fjern alltid eksisterende gulvbelegg før nytt legges.
• Bruk kompatible produkter (lim og sparkel) fra samme leverandør.
• Følg produsentens anbefalinger nøye.

I byggfaglig sammenheng er en nisje en fordypning eller innhuk i en vegg. Den kan være både funksjonell og dekorativ, og brukes i mange ulike sammenhenger.

🔹 Vanlige typer nisjer:

• Dusjnisje: En innebygd hylle i dusjveggen for såpe og sjampo.
• Veggnisje: En åpning i veggen brukt til oppbevaring, dekor eller som en del av interiørdesignet.
• Kjøkkennisje: Et område i veggen for å plassere hvitevarer, hyller eller skap.
• Bygningsnisje: I eldre bygg kan nisjer være laget for statuer, ovner eller nisjevinduer.

🔹 Fordeler:

• Utnytter plass effektivt.
• Gir et ryddig og integrert uttrykk.
• Kan være plassbesparende i små rom.

Offentlige anskaffelser er innkjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som utføres av det offentlige (stat, kommune, og offentlig eide eller kontrollerte foretak).

Hovedreglene for offentlige anskaffelser i Norge er fastsatt i anskaffelsesloven og tilhørende forskrifter, og bygger på prinsipper fra EU-direktiver. Regelverket skal sikre at offentlige midler brukes effektivt og at prosessene er rettferdige og transparente

🔹 Formål

• Fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.
• Sikre at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til prosessene

🔹 Grunnleggende prinsipper

Oppdragsgivere skal følge disse prinsippene:

1. Konkurranse – Anskaffelser skal som hovedregel skje gjennom konkurranse.
2. Likebehandling – Alle leverandører skal behandles likt.
3. Forutberegnelighet – Prosessen skal være tydelig og forutsigbar.
4. Etterprøvbarhet – Det skal være mulig å kontrollere og ettergå beslutninger.
5. Forholdsmessighet – Krav og prosess skal stå i rimelig forhold til anskaffelsens art og verdi

🔹 Virkeområde

Regelverket gjelder for:

• Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter.
• Offentligrettslige organer og foretak.
• Anskaffelser med verdi over 100 000 kroner ekskl. mva

🔹 Samfunnshensyn

Det offentlige skal ta hensyn til:

• Miljø og bærekraft.
• Arbeidsforhold og menneskerettigheter.
• Krav om bruk av lærlinger i visse bransje

I malingssammenheng refererer offersjikt til det ytterste laget av maling som er konstruert for å slites ned over tid. Dette laget fungerer som en slags "offerfilm" – det beskytter underliggende lag og underlaget ved å ta på seg slitasje fra vær, sollys og mekanisk påvirkning.

🔹 Hensikten med offersjikt:

• Forenkler vedlikehold: Når offersjiktet slites bort, kan man male over uten å måtte skrape hele overflaten.
• Bevarer underlaget: Det hindrer at treverk eller tidligere malingslag blir direkte utsatt for nedbrytning.
• Gir jevn aldring: Malingsfilmen blir gradvis tynnere, noe som kan gi et mer forutsigbart vedlikeholdsbehov

Dette prinsippet brukes ofte i moderne malingstyper for utendørs treverk, som kledning og fasader, der vær og vind tærer på overflaten.

Oljelakk er en type lakk som er basert på oljeholdige bindemidler, ofte kombinert med alkydharpikser. Den brukes til å beskytte og forskjønne treverk og andre overflater, og gir en slitesterk, blank eller halvblank finish.

🔹 Egenskaper:

• God inntrenging i treverk – gir beskyttelse fra innsiden.
• Slitesterk og vannavstøtende – egnet for innendørs og enkelte utendørs bruksområder.
• Lang tørketid – sammenlignet med vannbaserte produkter.
• Gulner over tid – spesielt ved lite lys.

🔹 Bruksområder:

• Møbler, paneler, listverk og gulv.
• Kan også brukes som topplakk over beis.

🔹 Fordeler:

• Gir en varm glød og fremhever treets struktur.
• Enkel å påføre med pensel eller klut.

🔹 Ulemper:

• Lukter sterkt under påføring.
• Krever white spirit eller terpentin for rengjøring av verktøy.

Oljemaling er en type maling som bruker olje (ofte linolje eller alkydolje) som bindemiddel. Den har vært mye brukt både innendørs og utendørs, spesielt på treverk og metall, og er kjent for sin slitestyrke og gode dekkevne.

🔹 Egenskaper:

• Lang tørketid – gir god tid til å jobbe med overflaten, men krever tålmodighet.
• Slitesterk og vannavstøtende – egnet for utsatte flater.
• Pen finish – gir ofte en glatt og blank overflate.
• Gulner over tid – særlig ved lite lysinnfall.

🔹 Bruksområder:

• Dører, vinduer, listverk og møbler.
• Fasader og utvendig treverk.
• Metallflater med riktig grunning.

🔹 Fordeler:

• God vedheft og dekkevne.
• Tåler vask og slitasje godt.
• Kan brukes i krevende miljøer.

🔹 Ulemper:

• Lukter sterkt under påføring.
• Krever løsemidler som white spirit for rengjøring.
• Miljøbelastning og helsefare ved langvarig eksponering.

OMT overmalingstapet er en type tapet som er spesielt designet for å males over etter at det er satt opp. Dette tapetet er forhåndspreparert for å binde løstsittende partikler, noe som gjør det enklere å male over og gir et jevnere resultat. Det brukes ofte i situasjoner hvor man ønsker å oppnå en glatt og ensartet overflate, og det kan males med ønsket farge og glans

Overmalingstapet er spesielt nyttig i renoveringsprosjekter hvor man ønsker å dekke over ujevnheter eller gamle tapeter, og det gir en solid base for videre maling. Det er viktig å følge produsentens anbefalinger for oppsetting og maling for å oppnå best mulig resultat.

Et oppmerksomhetsfelt innen universell utforming er et taktilt og visuelt markert område som skal hjelpe personer med nedsatt syn eller orienteringsevne med å oppdage viktige steder i omgivelsene – som for eksempel starten på en trapp, en heis, et overgangsfelt eller en døråpning.

🔹 Hensikt:

• Varsle om endringer i miljøet som krever ekstra oppmerksomhet.
• Forbedre sikkerhet og orientering for personer med synshemninger.
• Støtte selvstendighet ved å gi tydelige signaler om hvor man skal gå eller være forsiktig.

🔹 Kjennetegn:

• Har ofte kontrastfarge og taktil struktur (riller, knotter eller mønster).
• Plasseres strategisk der det er behov for økt oppmerksomhet.
• Brukes sammen med ledelinjer og annen tilrettelegging.

🔹 Eksempler på bruk:

• Før en trapp eller rampe.
• Ved overgang mellom gangvei og bilvei.
• Ved innganger til offentlige bygg.
• Rundt heiser og billettautomater.

Oppmerksomhetsfelt er en del av kravene i Byggteknisk forskrift (TEK17) og standarder for universell utforming i Norge.

Opptrinn er den loddrette delen mellom to trinn i en trapp. Det er altså høyden fra ett trinn til det neste.

🔹 Forklaring:

• Opptrinn = høyden mellom to trinn.
• Inntrinn = den horisontale delen du trår på.

🔹 Viktig ved utforming:

• Opptrinnet må være ergonomisk riktig for trygg og komfortabel bruk.
• I Norge anbefales det at opptrinnet i en vanlig trapp er mellom 150 og 180 mm, avhengig av bruksområde (bolig, offentlig bygg, osv.).
• Forholdet mellom opptrinn og inntrinn følger ofte trappeformelen:
  2×opptrinn+inntrinn≈620 mm
  Dette gir en god balanse mellom trappehøyde og dybde.

Oppussing er prosessen med å forbedre, fornye eller reparere deler av en bygning eller bolig. Det kan omfatte alt fra enkle kosmetiske endringer som maling og tapetsering, til større tiltak som renovering av kjøkken, bad eller elektriske installasjoner.

🔹 Hovedformål:

• Øke komfort og funksjonalitet.
• Forbedre estetikk og stil.
• Øke verdien på boligen.
• Tilpasse til nye behov eller krav.

Oppussing kan være både innvendig og utvendig, og varierer i omfang fra små justeringer til full rehabilitering.

Begrepet overflatepore i malingssammenheng refererer til små hulrom eller åpninger i underlaget som kan være synlige eller merkbare etter at maling er påført. Disse porene oppstår ofte i materialer som betong, puss, gips eller tre, og kan påvirke både utseende og funksjon til malingsfilmen.

🔹 Hva kjennetegner overflateporer?

• De er små og ujevne fordypninger i overflaten.
• Kan føre til dårlig dekkevne eller ujevn glans.
• Kan gi redusert vedheft hvis de ikke behandles før maling.

🔹 Hvordan håndteres de?

• Sparkling eller grunning brukes for å fylle porene før maling.
• I profesjonell overflatebehandling vurderes porer som en del av kvalitetskontrollen.
• Ved høy krav til finish (f.eks. estetisk klasse K2 eller K3), må overflateporer utbedres før videre behandling.

Patinering i malingssammenheng refererer til en teknikk der man bevisst gir en overflate et eldet, slitt eller antikt utseende. Det brukes ofte for å skape karakter og dybde, særlig på møbler, paneler eller dekorative elementer.

🔹 Hva innebærer patinering?

• Påføring av maling, beis eller lasur i flere lag.
• Delvis fjerning eller sliping for å fremheve detaljer.
• Bruk av mørkere farger i fordypninger og lysere på høyder.
• Kan også inkludere bruk av voks, pigmenter eller metalliske effekter.

🔹 Formål:

• Skape et vintage eller rustikt uttrykk.
• Fremheve struktur og form i treverk eller ornamenter.
• Etterligne naturlig aldring som skjer over tid.

I malingssammenheng betyr penetrering at malingen eller behandlingsmiddelet trenger inn i underlaget, i stedet for bare å legge seg som et lag oppå. Dette er spesielt viktig ved behandling av porøse materialer som tre, betong eller puss.

🔹 Hvorfor er penetrering viktig?

• Bedre vedheft: Malingen binder seg sterkere til underlaget.
• Beskyttelse fra innsiden: For eksempel ved trebeskyttelse, der produktet trenger inn og beskytter mot råte og fukt.
• Jevnere finish: Reduserer risiko for avflassing og ujevnheter.

🔹 Eksempler:

• Grunning med god penetrering brukes før maling for å stabilisere underlaget.
• Oljebasert trebeskyttelse penetrerer dypt og gir langvarig effekt.
• Impregnering av mur eller betong handler også om penetrering for å hindre vanninntrengning.

Personopplysningsloven er en norsk lov som regulerer hvordan personopplysninger skal behandles, og har som formål å beskytte enkeltpersoners personvern. Loven bygger på EUs personvernforordning (GDPR), og gjelder for alle virksomheter som behandler personopplysninger i Norge 

🔹 Hovedpunkter:

• Personopplysninger er informasjon som kan knyttes til en enkeltperson, som navn, adresse, fødselsnummer, IP-adresse, osv.
• Loven gir rettigheter til enkeltpersoner, som innsyn, retting, sletting og dataportabilitet.
• Virksomheter har plikter, som å sikre god informasjonssikkerhet, ha behandlingsgrunnlag (f.eks. samtykke), og informere om hvordan data brukes.
• Loven gjelder både automatisk behandling (f.eks. datasystemer) og manuell behandling hvis opplysningene inngår i et strukturert register.

pH er et mål på hvor sur eller basisk en løsning er, og angis på en skala fra 0 til 14:

• pH < 7: surt
• pH = 7: nøytralt
• pH > 7: basisk (alkalisk)

🔹 I malingssammenheng:

pH-verdien er viktig fordi den påvirker:

• Vedheft: Noen malinger fester dårlig på underlag med høy pH, som fersk betong.
• Korrosjon: pH påvirker hvordan metaller reagerer med maling.
• Produktvalg: Enkelte malinger er formulert for å tåle høye eller lave pH-verdier.

For eksempel må man ofte vente med å male ny betong til pH-verdien har sunket til et akseptabelt nivå (vanligvis under 9).

Pigment i malingssammenheng er det stoffet som gir malingen farge. Pigmenter er faste, uoppløselige partikler som blandes inn i bindemidler for å skape ønsket fargetone og dekkevne.

🔹 Hovedfunksjoner:

• Farge: Gir malingen sin visuelle karakter.
• Dekkevne: Bidrar til hvor godt malingen dekker underlaget.
• Beskyttelse: Noen pigmenter gir også UV-beskyttelse og motstand mot vær og slitasje.

Pigmenter kan være organiske (fra planter eller syntetiske kilder) eller uorganiske (som jernoksid, titanoksid, etc.).

En pilaster er en flat, vertikal bygningsdetalj som ligner på en søyle, men som er integrert i en vegg og ikke frittstående. Den brukes både som dekorativt element og for å gi inntrykk av struktur eller støtte, selv om den ofte ikke har en bærende funksjon.

🔹 Kjennetegn:

• Har base, skaft og kapitél, som en klassisk søyle.
• Er vanlig i klassisk arkitektur, men brukes også i moderne bygg for estetisk effekt.
• Kan være laget av stein, tre, gips eller mur.

🔹 Bruksområder:

• Fasader på bygninger.
• Innvendig dekor i trapperom, saler eller inngangspartier.
• For å skape rytme og symmetri i arkitekturen.

Porebetong er et lett og porøst byggemateriale laget av sand, kalk, sement, vann og et skummiddel (ofte aluminiumspulver) som får massen til å ekspandere og danne små luftbobler. Dette gir materialet lav vekt og gode isolerende egenskaper.

🔹 Egenskaper:

• Lettvekt: Enkel å håndtere og transportere.
• God varmeisolasjon: Luftporene gir lav varmeledning.
• Brannmotstand: Uorganisk og ikke-brennbart.
• Lydisolasjon: Har dempende effekt på lyd.
• Bearbeidbarhet: Kan sages, bores og formes med vanlig verktøy.

🔹 Bruksområder:

• Vegger (både bærende og ikke-bærende).
• Etasjeskiller og tak.
• Innvendige skillevegger.
• Prefabrikkerte blokker og elementer.

Porebetong er kjent under merkenavn som Ytong, Siporex og H+H, og brukes både i boligbygging og næringsbygg.

I malingssammenheng refererer preparering eller forbehandling til alle tiltak som gjøres med underlaget før maling påføres, for å sikre god vedheft, jevn finish og lang holdbarhet.

🔹 Hovedelementer i forbehandling:

1. Rengjøring

   • Fjerning av støv, fett, smuss og gamle malingrester.
   • Bruk av vaskemidler som husvask eller kraftvask.

2. Fjerning av løs maling

   • Skraping, børsting eller sliping av flassende maling.

3. Mattsliping

   • Gjør overflaten ruere for bedre vedheft.

4. Sparkling og utbedring

   • Fylling av sprekker, hull og ujevnheter med egnet sparkelmasse.

5. Grunning

   • Påføring av grunning for å stabilisere underlaget og forbedre vedheft og dekkevne.

6. Tørking og kontroll

   • Sørge for at underlaget er tørt og rent før maling påføres.

God forbehandling er avgjørende for et vellykket malingsresultat.

Grunning (også kalt priming) i malingssammenheng er det første laget som påføres et underlag før maling. Formålet er å forberede overflaten slik at malingen fester seg godt og gir et jevnt og holdbart resultat.

🔹 Hovedfunksjoner:

• Forbedrer vedheft mellom underlaget og malingen.
• Stabiliserer underlaget, spesielt porøse eller sugende materialer.
• Hindrer gjennomslag av flekker, misfarging eller fukt.
• Reduserer malingsforbruk ved å jevne ut sugeevnen.

🔹 Bruksområder:

• På tre, gips, mur, metall og plast.
• Før maling av nye eller ubehandlede flater.
• Ved overmaling av tidligere malte flater med stor fargeforskjell eller dårlig tilstand.

Grunning finnes i ulike typer tilpasset materialet – som tregrunning, murgrunning, rustbeskyttende grunning for metall, og sperregrunning mot nikotin eller vannskader.

PVA står for polyvinylacetat, og i malingssammenheng er det et syntetisk bindemiddel som brukes i vannbasert maling, lim og andre overflateprodukter.

🔹 Egenskaper:

• God vedheft til mange underlag (tre, gips, mur).
• Vannløselig før det tørker, men blir vannfast etter herding.
• Lett å påføre og gir en jevn finish.
• Miljøvennlig sammenlignet med løsemiddelbaserte produkter.

🔹 Bruksområder:

• I interiørmaling, spesielt på vegger og tak.
• Som lim i trearbeid og papirprodukter.
• I grunninger og enkelte sparkelprodukter.

PVA-baserte malinger er populære fordi de tørker raskt, har lite lukt og er enkle å rengjøre med vann.

PVC står for polyvinylklorid, og er et syntetisk plastmateriale som brukes svært mye i bygg og industri.

🔹 Egenskaper:

• Slitesterkt og vannavstøtende
• Lett og formbart
• Motstandsdyktig mot kjemikalier og UV-stråling (med tilsetninger)
• Kan være mykt eller hardt, avhengig av om det tilsettes myknere

🔹 Bruksområder i bygg:

• Rør og avløpssystemer
• Gulvbelegg (vinyl)
• Vinduer og dører
• Kabelisolasjon
• Takbelegg og membraner

PVC finnes både som hard PVC (f.eks. rør) og myk PVC (f.eks. gulvbelegg). Myk PVC inneholder ofte myknere, som kan vandre over tid og påvirke andre materialer – et fenomen kjent som myknervandring.

Regionale verneombud (RVO) skal være pådrivere for et godt og sikkert arbeidsmiljø – særlig i små og mellomstore virksomheter.

Rehabilitering av hus eller bygg betyr å sette i stand, forbedre eller fornye eksisterende bygningsdeler, tekniske installasjoner eller konstruksjoner – uten å bygge helt nytt. Målet kan være å forlenge levetiden, øke funksjonaliteten og tilpasse bygget til moderne krav.

🔹 Eksempler på rehabilitering:

• Utskifting av tak, vinduer eller kledning.
• Oppgradering av elektriske anlegg og VVS.
• Etterisolering og energitiltak.
• Innvendig oppussing og tilrettelegging for universell utforming.

Rehabilitering kan være både teknisk, estetisk og miljømessig, og skiller seg fra vedlikehold ved at det ofte innebærer større inngrep.

Rengjøring er prosessen med å fjerne smuss, støv, fett, bakterier eller andre uønskede stoffer fra overflater, gjenstander eller rom. Det kan utføres manuelt eller med maskiner, og innebærer bruk av vann, rengjøringsmidler, børster, kluter eller spesialutstyr.

🔹 Formål:

• Sikre hygiene og helse
• Forbedre utseende og trivsel
• Forberede overflater til videre behandling (f.eks. maling eller desinfeksjon)

Rengjøring kan være daglig, periodisk eller spesialtilpasset etter behov og bruksområde.

Restaurering betyr å føre et bygg eller en gjenstand tilbake til sin opprinnelige eller tidligere tilstand, ofte med fokus på historisk korrekthet og bevaring. Det brukes særlig på kulturminner, eldre bygninger og antikviteter, og innebærer nøye arbeid for å bevare opprinnelige detaljer og materialer.

🔹 Formål:

• Bevare historisk verdi og arkitektonisk uttrykk.
• Sikre konstruksjonens integritet.
• Bruke autentiske metoder og materialer.

Restaurering skiller seg fra rehabilitering ved at målet er bevaring, ikke nødvendigvis modernisering

Åpning med en bredde mindre enn 0,1 mm

Rynker/ rynkedannelse eller snurp oppstår når det øverste laget av maling tørker raskere enn laget under, og det dannes rynker, bølger eller folder i malingsfilmen. Dette gir en ujevn og lite holdbar overflate. Gjelder spesielt for linoljemalinger som tørker ved oksydasjon.  Ved denne prosessen dannes det en forbindelse mellom linolje og oksygen slik at filmen øker både i volum og i vekt. Blir overflaten derved «for stor» dannes rynker.

🔹 Vanlige årsaker:

• For tykt malingslag.
• Påføring av nytt strøk før underlaget er tørt.
• Høy temperatur eller sterk sol under påføring.
• Feil type maling eller inkompatible produkter.

🔹 Forebygging:

Unngå maling i direkte sollys eller ved høy luftfuktighet.

Følg produsentens anbefalinger for tørketid og lagtykkelse.

Påfør tynne og jevne strøk.

For å utbedre rynkedannelse i malingsfilmen, må du som regel fjerne det skadede laget og starte på nytt.

Saltutslag i malingssammenheng er et fenomen der hvite, pulveraktige flekker eller krystaller dannes på overflaten av mur, betong eller puss etter maling. Dette skyldes at salter i underlaget transporteres til overflaten med fukt, og krystalliserer når vannet fordamper.

🔹 Årsaker:

• Fukt i underlaget som trekker med seg salter.
• Dårlig drenering eller manglende fuktsperre.
• Maling påført før underlaget er tilstrekkelig tørt.
• Bruk av feil type maling på mineralske underlag.

🔹 Konsekvenser:

• Dårlig vedheft og avflassing av maling.
• Misfarging og estetiske problemer.
• Kan indikere fuktproblemer i konstruksjonen.

🔹 Utbedring:

1. Identifiser og stopp fuktkilden.
2. Børst eller vask bort saltutslag med egnet rengjøringsmiddel.
3. La underlaget tørke helt.
4. Bruk diffusjonsåpen maling som tillater fukt å slippe ut.
5. Grunn med egnet primer før ny maling.

Sandvasking, ofte omtalt som sandblåsing, er en metode for mekanisk overflatebehandling der sand eller annet slipemiddel blåses mot en overflate med høy hastighet ved hjelp av trykkluft. Målet er å rense, matte eller strukturere overflaten før videre behandling som maling, lakk eller impregnering.

🔹 Bruksområder:

• Fjerning av rust, gammel maling, fett og smuss.
• Forberedelse av betong, metall, tre og mur før maling.
• Skape en ru overflate som gir bedre vedheft for maling eller belegg.
• Estetisk bearbeiding, f.eks. naturbetong eller dekorativ struktur1.

🔹 Viktige hensyn:

• Krever verneutstyr (maske, briller, hansker).
• Må utføres med god ventilasjon eller i lukket system.
• Valg av slipemiddel (sand, glassperler, stålkuler) avhenger av materiale og ønsket effekt 2 3.

Sandvasking gir en effektiv og grundig rengjøring, men må utføres med riktig utstyr og sikkerhetstiltak.

Sedimentering er en prosess der partikler i en væske synker til bunnen på grunn av tyngdekraften. Det brukes både i naturvitenskap, industri og bygg, og har relevans i malingssammenheng når man snakker om oppbevaring og blanding av maling.

🔹 I malingssammenheng:

• Pigmenter og fyllstoffer i maling kan sedimentere hvis malingen står stille over tid.
• Dette fører til at faststoffene samler seg i bunnen av spannet, mens væsken blir liggende øverst.
• Sedimentering kan påvirke konsistens, farge og dekkevne hvis malingen ikke røres godt før bruk.

🔹 Forebygging:

• Rør eller rist malingen grundig før påføring.
• Bruk produkter med stabiliserende tilsetningsstoffer som motvirker sedimentering.

Seising  er en teknikk der man bestryker porøse flater – som mur, gips eller lignende – med en fortynnet lakk eller limløsning (kalt seis), for å:

• Tette overflaten
• Binde løse partikler
• Forberede underlaget for videre maling

Etter seising kan flaten overmales med vanlig maling. Teknikken brukes særlig på underlag som ellers ville hatt dårlig vedheft eller sugd opp for mye maling.

Et sementbasert belegg er et overflatemateriale laget hovedsakelig av sement, ofte kombinert med tilsetningsstoffer, sand og vann, som brukes til å beskytte, jevne ut eller dekorere gulv og vegger. Det kan påføres som et tynt lag og gir en slitesterk, mineralsk overflate.

🔹 Egenskaper:

• Robust og slitesterkt
• Motstandsdyktig mot fukt og mekanisk slitasje
• Kan være diffusjonsåpent (puster)
• Kan ha dekorativ finish – f.eks. betonglook eller polert overflate

🔹 Bruksområder:

• Gulv i boliger, butikker og industribygg
• Vegger i våtrom og tekniske rom
• Underlag for fliser, epoxy eller maling

🔹 Eksempler:

• Mikrosement
• Sementbasert avrettingsmasse
• Dekorbetong

separasjon (lagdeling i sparkelmasser i herdeprosessen etter påføring)  kan lett oppstå dersom det brukes mer vann enn produsenten anbefaler.  Finstoffet flyter til overflaten og lager en svak overflate, og den tyngre sanden synker til bunnen og skaper dårlig vedheft. Se også trykkfasthet.  

Sig innebærer at malingen renner eller siger nedover overflaten etter påføring, og danner tykke striper, dråper eller ujevnheter. Dette skjer vanligvis når:

• Malingen er påført for tykt.
• Underlaget er glatt eller vertikalt, som en vegg eller dør.
• Malingen har lav viskositet (tynn konsistens).
• Det er for høy temperatur eller for lav luftfuktighet, som påvirker tørketiden.

🔹 Konsekvenser:

• Ujevn finish og dårlig estetisk resultat.
• Kan føre til sprekker eller dårlig vedheft ved tørking.

🔹 Utbedring:

• La malingen tørke, slip ned siget og mal på nytt med tynnere strøk.
• Bruk maling med høyere viskositet eller tilpass teknikken.
• Påfør i flere tynne lag i stedet for ett tykt.

Sikling kan også referere til bruk av et verktøy kalt en sikle – en flat metallplate med skarpe kanter som brukes til å skrape eller glatte overflater, særlig på treverk. Sikling kan erstatte sliping.

I enkelte sammenhenger kan det også bety at maling eller lim renner eller siger, men dette omtales oftere som sig.

• Sink er et metallisk grunnstoff med atomnummer 30.
• Brukes ofte til korrosjonsbeskyttelse, f.eks. som galvanisering av stål.
• Finnes også som pigment i maling, f.eks. sinkhvitt (zinkoksid), som gir god dekkevne og motstand mot mugg.

En sjakt er en vertikal eller skrå kanal eller åpning i en bygning eller konstruksjon, som brukes til å føre noe gjennom flere etasjer eller nivåer. Sjakter finnes i mange former og har ulike funksjoner.

🔹 Vanlige typer sjakter:

• Heissjakt – rommet der heisen beveger seg.
• Ventilasjonssjakt – fører luft til og fra ulike rom.
• Avfallssjakt – brukes til å kaste søppel fra etasjene og ned til en container.
• Rørsjakt – skjuler og beskytter rør for vann, avløp eller varme.

🔹 Egenskaper:

• Går ofte fra kjeller til tak.
• Kan være åpne eller lukkede.
• Må være brannsikret og lydisolert i henhold til byggtekniske krav.

En sjekkliste er en systematisk liste over punkter, oppgaver eller krav som skal kontrolleres, utføres eller bekreftes. Den brukes for å sikre at ingenting blir glemt, og at arbeidet utføres i riktig rekkefølge og med ønsket kvalitet.

🔹 Bruksområder:

• Bygg og håndverk: Kontrollpunkter for f.eks. malerarbeid, sikkerhet eller ferdigstillelse.
• Prosjektstyring: Oppfølging av fremdrift og leveranser.
• Daglige rutiner: Rengjøring, vedlikehold, inspeksjoner.

Sjekklister kan være digitale eller på papir, og tilpasses etter behov.

Se Strøk

I byggsammenheng er et skjørt en beskyttende eller dekkende kant, ofte brukt nederst på konstruksjoner for å skjule, tette eller beskytte mot vær og slitasje.

🔹 Eksempler på bruk:

• Gulvskjørt (også kalt gulvlist eller fotlist): Dekker overgangen mellom gulv og vegg.
• Skjørt på fasade eller kledning: Beskytter nedre del av veggen mot vannsprut og mekanisk skade.
• Skjørt rundt fundament: Skjuler og beskytter overgangen mellom bygning og grunnmur.
• Skjørt på balkonger eller trapper: Dekker og beskytter konstruksjonsdetaljer.

Skjørtet kan være laget av tre, metall, plast eller andre materialer, og har både funksjonell og estetisk betydning.

En skurt flate er en overflate som er blitt vasket eller bearbeidet med vann og børste, ofte etter støping av betong, for å fremheve strukturen og fjerne det øverste sementlaget. Dette gir en ru og dekorativ finish, der tilslaget (steinene i betongen) kommer tydeligere fram.

🔹 Bruksområder:

• Fasader
• Murer
• Dekorative betongflater
• Gangstier og trapper

🔹 Fordeler:

• Estetisk uttrykk med naturlig struktur
• Bedre sklisikkerhet
• Kan tilpasses med ulike typer tilslag og bearbeiding

Skurte flater er vanlige i både moderne og tradisjonell arkitektur, og gir et robust og varig uttrykk.

Slepelys er lys som kommer inn fra siden og treffer en overflate i lav vinkel, slik at ujevnheter, strukturer og detaljer blir ekstra synlige.

Innfallsvinkelen har stor betydning ved betraktning av utseendet på en behandlet overflate og kan påvirke synsinntrykket.

Slepelys kan komme både fra naturlig lys/ vinduer, men også fra lyskilder i bygget som lamper, spot’er osv.

En flate som er slipt med slipeutstyr, enten for hånd eller med vibrerende slipevertøy.  

I byggfaglig sammenheng er et smyg den innvendige, vertikale flaten mellom en åpning og veggen, for eksempel rundt et vindu, en dør eller en nisje. Det er altså den delen av veggen som vender inn mot åpningen – ofte synlig når man ser på vinduet eller døren fra siden.

🔹 Bruksområder:

• Rundt vinduer og dører – der man ofte maler, pusser eller lister smyget.
• I nisjer og åpninger – som en del av den arkitektoniske utformingen.
• Kan være laget av gips, mur, tre eller annet materiale.

🔹 Viktig ved overflatebehandling:

• Smyg må ofte sparkles, pusses og males nøye for å få et pent resultat.
• Ved montering av vinduer og dører må smyget tilpasses for tetting og isolering.

I malingssammenheng refererer snerk til et tynt, seigt lag som kan dannes på toppen av maling (særlig oljebasert maling) når den har stått en stund i spannet og vært i kontakt med luft. Dette skjer fordi bindemiddelet i malingen begynner å oksidere og tørke i overflaten.

🔹 Kjennetegn:

• Ser ut som en hinne eller skinn på toppen av malingen.
• Kan være seig, klumpete eller stiv.
• Oppstår ofte hvis spannet ikke har vært helt tett lukket.

🔹 Hva gjør man med snerk?

Oppbevar maling lufttett og kjølig for å redusere risikoen for snerkdannelse.

Fjern snerken forsiktig før du rører opp malingen.

Ikke bland den inn i malingen – det kan gi ujevn finish og dårlig påføring.

I byggsammenheng er en sokkel den nedre delen av en bygning, der konstruksjonen møter bakken. Den har både konstruktiv og estetisk funksjon, og kan være laget av betong, mur eller stein.

🔹 Hovedfunksjoner:

• Bærer og fordeler vekten fra bygget til grunnen.
• Beskytter mot fukt, frost og mekanisk slitasje.
• Skaper visuell avslutning mellom fasade og terreng.

Sokkelen må ofte ha god drenering og være behandlet med fuktsikre materialer, spesielt i norske klima.

Sparkling i malingssammenheng er prosessen der man bruker sparkelmasse til å fylle hull, sprekker, skjøter eller ujevnheter i en overflate før maling eller annen overflatebehandling. Målet er å få en jevn og glatt flate som gir et pent og holdbart sluttresultat.

🔹 Vanlige bruksområder:

• Vegger og tak (gips, betong, tre)
• Rundt vinduer og dører
• Skjøter mellom plater

🔹 Fremgangsmåte:

1. Påfør sparkel med sparkelspade.
2. La det tørke.
3. Slip overflaten jevn.
4. Gjenta ved behov før maling.

Et støpessår er en feil eller skade i en betongoverflate som oppstår under støpeprosessen. Det kan vise seg som hulrom, porer, sprekker eller ujevnheter i betongen, og skyldes ofte:

🔹 Vanlige årsaker:

• Utilstrekkelig vibrering under støping, som gjør at luftbobler ikke presses ut.
• Dårlig forskaling som lekker sementvann.
• Feil blandingsforhold eller for rask herding.
• Forurensninger i formen eller på armeringen.

🔹 Konsekvenser:

• Redusert styrke og holdbarhet.
• Dårlig vedheft for maling eller puss.
• Estetiske problemer, spesielt på synlige flater.

🔹 Utbedring:

• Mindre støpessår kan sparkles eller slammes.
• Større skader krever ofte reparasjon med spesialmørtel eller betongreparasjonsprodukter.

Å stople  betyr å påføre maling med en stiv pensel eller børste i små, dabbende bevegelser, slik at malingen presses inn i underlaget og gir en jevnt fordelt og strukturert overflate. Teknikken brukes ofte:

🔹 Bruksområder:

• Ved maling av porøse eller ujevne flater, som mur, puss eller betong.
• For å arbeide malingen godt inn i underlaget.
• Ved dekorativ maling eller spesialeffekter, som patinering eller lasering.

🔹 Kjennetegn:

• Gir en matt og strukturert finish.
• Krever kontrollert og jevn påføring.
• Kan brukes for å unngå sig og sikre god dekkevne.

Et støpt betongbelegg er et sammenhengende lag av fersk betong som er støpt direkte på et underlag, vanligvis som gulv eller dekke. Det brukes både innendørs og utendørs, og kan være både funksjonelt og dekorativt.

🔹 Egenskaper:

• Robust og slitesterkt
• Kan være glatt, skurt, børstet eller polert
• Egnet for industri, bolig, garasjer, utearealer
• Kan kombineres med fargepigmenter, mønstre eller overflatebehandlinger

🔹 Bruksområder:

• Industrigulv
• Garasjegulv
• Uteplasser og gangveier
• Dekorative interiørgulv (f.eks. med polert betong eller mikrosement)

Betongsjikt som bidrar til konstruk­sjonens bæreevne, spesifiseres som påstøp etter betongstandarden.

Støpt sjikt som det skal komme belegg oppå, spesifiseres som avretting hvis det skal gjøre gulvet plant, eller spesifiseres som helsparkling hvis det bare skal fylle hull og sprekker og jevne ut strukturen.  

Støvbinding er en behandling der man påfører et produkt (ofte en klar væske eller tynn maling) på en porøs eller støvende overflate, som betong, puss eller gips, for å binde løse partikler og hindre støvflukt. Dette gir en renere, mer stabil og lettere vedlikeholdbar overflate.

🔹 Formål:

• Redusere støv i rom med ubehandlede gulv eller vegger.
• Forbedre vedheft for videre behandling som maling, flis eller belegg.
• Stabilisere underlaget og hindre nedbrytning.

🔹 Typiske produkter:

• Akrylbaserte eller silikatbaserte støvbinder.
• Tynne grunninger med god inntrengingsevne.

Støvbinding brukes ofte i tekniske rom, kjellere, garasjer, industribygg og før overflatebehandling.

I malingsarbeid og byggfaglig sammenheng refererer strimling til en teknikk der man bruker strimmel (ofte papir- eller glassfiberstrimmel) for å forsterke skjøter mellom gipsplater eller andre overflater før man sparkler og maler.

Hva er formålet med strimling?

• Forsterke skjøter: Hindrer sprekker i overgangen mellom plater.
• Skape jevne overflater: Gir et solid underlag for videre behandling som sparkling og maling.
• Forbedre holdbarhet: Øker levetiden på malte flater ved å stabilisere skjøtene.

Fremgangsmåte:

1. Påføre strimmel over skjøten (f.eks. mellom to gipsplater).
2. Sparkle over strimmelen – gjerne i flere lag.
3. Slipe og grunne før maling.

Strimling brukes også i overganger mellom tak og vegg, spesielt der det er lydhimling, for å sikre lufttetthet og stabilitet. 

Et strøk i malingssammenheng er én påføring av maling på en overflate. Flere strøk brukes ofte for å oppnå ønsket dekkevne, finish og holdbarhet.

🔹 Typer strøk:

• Grunnstrøk: Første lag, ofte med grunning.
• Mellomstrøk: Bygger opp farge og dekkevne.
• Toppsstrøk: Siste lag som gir finish og beskyttelse.

Antall strøk avhenger av underlag, malingstype og ønsket resultat.

Et stusstrinn er det øverste trinnet i en trapp, der trappen møter etasjegulvet. Det er altså det siste trinnet du trår på før du går inn på gulvet i etasjen over.

🔹 Kjennetegn:

• Har ofte samme høyde som de øvrige trinnene, men kan i noen tilfeller være litt lavere eller høyere, avhengig av utførelsen.
• Må være nøyaktig tilpasset for å unngå snublefare og sikre god ergonomi.
• Er viktig for at trappen skal oppfylle krav til sikkerhet og komfort, f.eks. i henhold til TEK17.

Syre er det det motsatte av base og har en pH under 7. Brukes til syrevasking av betong og til nøytralisering av en lutbehandlet flate.  

Taktil merking er en viktig del av universell utforming, og handler om å gjøre omgivelser mer tilgjengelige for personer med nedsatt syn eller blindhet.

🔍 Kort forklart: Hva er taktil merking?

Taktil merking betyr at informasjon formidles gjennom berøring, ofte ved hjelp av:

• Hevede symboler eller tekst (f.eks. piktogrammer eller bokstaver)
• Punktskrift (Braille)
• Strukturerte overflater (som riller eller knotter)

🧭 Hvor brukes det?

• Dører og romskilt – for å vise romnummer, funksjon eller etasje.
• Håndløpere i trapper – med etasjenummer i punktskrift.
• Heiser – med taktile knapper og etasjemerking.
• Gulv – med ledelinjer og farefelt som kan føles med føttene eller stokk.

🎯 Formål

• Øke selvstendighet og trygghet for personer med synsnedsettelse.
• Sikre likeverdig tilgang til informasjon og navigasjon.
• Oppfylle krav i lovverk og standarder for universell utforming (som TEK17 i Norge).

Tapet har vært brukt i århundrer som en måte å dekorere og personliggjøre hjem på, og det finnes utrolig mange varianter og stiler. Her er en oversikt over det viktigste:

1. Papirtapet

   • Tradisjonell type, ofte rimelig.
   • Kan være enkelt- eller dobbeltlag.
   • Mindre slitesterk enn moderne alternativer.

2. Vinyl- eller vinyltapet

   • Veldig populær og slitesterk.
   • Tåler fukt og kan vaskes – perfekt til kjøkken og bad.

3. Tekstiltapet

   • Laget av stoff som lin, silke eller bomull.
   • Gir en luksuriøs og varm følelse.
   • Mer krevende å montere og vedlikeholde.

4. Fibertapet (non-woven)

   • Lett å sette opp og ta ned.
   • Krever bare lim på veggen, ikke på tapetet.
   • Veldig populær i moderne hjem.

Tapet kommer i et hav av mønstre og farger:

• Blomster og botaniske mønstre – gir liv og naturfølelse.
• Geometriske former – moderne og stilrent.
• Vintage og retro – nostalgisk og karakterfullt.
• Fototapet – store bilder som dekker hele veggen, f.eks. landskap eller bybilder.
• Teksturert tapet – imiterer materialer som murstein, tre eller betong.

🛠️ Fordeler med tapet

• Skaper stemning og personlighet i rommet.
• Kan skjule ujevnheter i veggen.
• Håndterer ofte slepelys bedre enn en malt flate.
• Enkel måte å endre stil uten store inngrep.
• Noen typer gir lyd- og varmeisolasjon.

At en maling er termoplastisk betyr at den har egenskaper som gjør at den mykner eller blir klebrig ved oppvarming, og herder igjen når den kjøles ned. Dette skyldes at bindemiddelet i malingen består av termoplastiske polymerer.

🔧 Egenskaper ved termoplastisk maling

• Fleksibel: Den kan tåle bevegelser og små deformasjoner uten å sprekke.
• Reversibel: Kan smelte eller mykne ved høy temperatur, og stivne igjen når den kjøles.
• Slitesterk: Ofte god motstand mot mekanisk slitasje.
• Værfølsom: Kan bli klebrig i sterkt sollys eller varme omgivelser, f.eks. nær ovner, solrike vinduer eller varmekabler.
• Ofte uegnet for innendørs bruk: Ikke alle innendørs flater egner seg – f.eks. gipsvegger og vinduer, vindusbrett, utsatt for sollys og varme.

🏗️ Bruksområder

• Veimerking: Brukes ofte til oppmerking på asfalt, fordi den kan påføres varmt og stivne raskt.
• Industriell overflatebehandling: På metaller, plast og betong.
• Beskyttende belegg: Der det kreves fleksibilitet og motstand mot slitasje.

Terpentin er en væske som tradisjonelt utvinnes fra harpiks fra bartrær, spesielt furu. Den har vært brukt i mange år som løsemiddel og i kunstnerisk og industriell maling. Terpentin brukes fremdeles, men i mer begrenset omfang enn tidligere – særlig på grunn av helse- og miljøhensyn.

⚠️ Viktige egenskaper

• En flyktig, organisk væske med sterk lukt.
• Kan være naturlig (destillert fra harpiks) eller syntetisk (laget industrielt).
• Brukt til å tynne oljemaling, rengjøre pensler, og som komponent i lakk og ferniss.Løsemiddel: Bryter ned oljer og fett, og gjør maling mer flytende.
• Brennbart: Må håndteres med forsiktighet.
• Avgir damp: Kan være helseskadelig ved innånding – god ventilasjon er viktig.
• Hudirritasjon: Bruk hansker ved kontakt.

Terrazzo er et dekorativt og slitesterkt materiale som brukes til gulv, benkeplater og vegger – både innendørs og utendørs. Det består av små biter av marmor, granitt, glass eller andre materialer som er støpt inn i en base av sement eller epoxy, og deretter slipt og polert til en jevn overflate.

 Egenskaper ved terrazzo

• Unikt utseende: Hver overflate får sitt eget mønster og fargespill.
• Slitesterkt: Tåler mye bruk og varer i tiår.
• Lett å vedlikeholde: Glatt overflate som er enkel å rengjøre.
• Miljøvennlig: Kan lages med resirkulerte materialer.
• Kommer i mange farger og størrelser på steinbitene.
• Kan tilpasses moderne, klassisk eller retro stil.
• Finnes som prefabrikkerte fliser eller som støpt på stedet.

Bruksområder

• Gulv i offentlige bygg, butikker og private hjem.
• Benkeplater og kjøkkenøyer.
• Vegger og detaljer i bad og entré.
• Trapper og vinduskarmer.

At en maling er tiksotrop betyr at den har en spesiell flyteegenskap: den er tyktflytende når den står i ro, men blir mer flytende når den røres eller påføres. Tiksotropi er en ønsket egenskap i maling, spesielt interiørmalinger og industrimalinger.

🧪 Hva betyr det i praksis?

• Når du åpner boksen, virker malingen tykk – nesten som gelé.
• Når du rører eller ruller den ut, blir den lettere å stryke ut og påføre.
• Etter påføring, "setter" den seg igjen og renner ikke . At den ikke siger, gjør den perfekt for vertikale flater.

✅ Fordeler med tiksotrop maling

• Drypper mindre – ideell for vegger og tak.
• Gir jevn dekk – lettere å kontrollere under påføring.
• God vedheft – spesielt på glatte eller krevende underlag.

Tilslag i  avrettingsmasser refererer til faste partikler som tilsettes massen for å gi den ønskede struktur, styrke og volum. Det kan være:

• Sand
• Grus
• Knust stein
• Andre mineraler

I avrettingsmasser brukes det ofte fin sand eller spesialtilpasset tilslag for å:

• Øke trykkfasthet
• Forbedre arbeidsegenskaper
• Redusere krymping
• Gi riktig konsistens og flyt

🏗️ Hvorfor er tilslag viktig?

• Stabilitet: Gir massen struktur og hindrer sprekkdannelse.
• Volum: Reduserer mengden bindemiddel som trengs.
• Pris: Tilslag er billigere enn bindemidler som sement eller gips.
• Tilpasning: Ulike typer tilslag brukes avhengig av om massen skal være selvutjevnende, hurtigherdende, eller brukes utendørs.

Titandioksid (TiO₂) er et hvitt, pulveraktig stoff som brukes svært mye i både industri og dagligdagse produkter. Det er et naturlig mineral som utvinnes fra råstoffer som ilmenitt og rutil, og bearbeides til en fin, lysreflekterende pigment.

🎨 Bruksområder

• Maling og lakk: Gir god dekkevne og hvithet.
• Plast og papir: Brukes som fyllstoff og for å gi lyshet.
• Kosmetikk: I solkremer som UV-filter.
• Matvarer: Tidligere brukt som fargestoff (E171), men er nå forbudt i mat i EU pga. helsebekymringer.

⚗️ Egenskaper

• Høy lysrefleksjon – gir god dekkevne og fargeintensitet.
• Kjemisk stabilt – reagerer ikke lett med andre stoffer.
• UV-bestandig – beskytter mot sollys og nedbrytning.

⚠️ Helse og miljø

• I pulverform kan innånding av nanopartikler være helseskadelig.
• Bruken i mat og kosmetikk er under vurdering i flere land.
• I maling og byggematerialer regnes det som trygt ved normal bruk.

Trinnlengde er den horisontale avstanden mellom to trinn – altså hvor langt det er fra forkant på ett trinn til forkant på det neste. Dette er en viktig del av trappegeometrien og påvirker både komfort og sikkerhet.

• Trinnlengde (eller trinnets dybde): Den horisontale delen du setter foten på – også kalt trinnets bredde eller trinnets dybde.
• Opptrinn (eller stigningshøyde): Den vertikale høyden mellom to trinn.
• Trappeløp: En serie trinn mellom to repos (hvileplan).

Standardmål i Norge (veiledende):

Opptrinn: ca. 150–180 mm  

Trinnlengde: ca. 250–300 mm

Trykkfasthet er et mål på hvor mye trykkbelastning et materiale tåler før det sprekker eller deformeres. Det brukes ofte for betong, avrettingsmasser og andre byggematerialer. En overskridelse av anbefalt vannmengde med 10 % kan redusere trykkfast­heten i avrettingsmassen med 20 – 40 %

🔧 Kort forklart:

• Måles i megapascal (MPa).
• Høy trykkfasthet = tåler stor belastning.
• Viktig for gulv, fundamenter og konstruksjoner som skal bære vekt.

Bestemmelsen om Uavhengig kontroll reguleres av Direktoratet for byggkvalitet (DibK).
Den uavhengige kontrollen skal påse at det er gjennomført kvalitetssikring av byggearbeidene, at prosjekteringen av tiltaket oppfyller kravene i byggteknisk forskrift og at byggearbeidene er utført i henhold til tegninger og arbeidsbeskrivelser.

Hensikten med reglene er å bidra til at det bygges med riktig kvalitet og å redusere byggfeil. Kontrollen innføres på områder som har betydning for liv, helse og sikkerhet og hvor konsekvensene av feil er alvorlige.

I tiltaksklasse 1 kreves det uavhengig kontroll av:

• fuktsikring av søknadspliktige våtrom i boliger
• lufttetthet i nye boliger

Kravene gjelder også for fritidsboliger med mer enn èn boenhet.

I tiltaksklasse 2 og 3 kreves det uavhengig kontroll for følgende områder:

• bygningsfysikk
• konstruksjonssikkerhet
• geoteknikk
• brannsikkerhet

Utflyting refererer til en maling eller lakks evne til å danne en jevn, slett overflate etter at den er påført.  

En utforing er en konstruksjon som bygger ut veggen rundt en åpning, vanligvis rundt vinduer og dører, for å tilpasse dybden mellom karmen og den ferdige veggflaten.

🔹 Hovedformål:

• Skape en jevn overgang mellom vindu/dør og vegg.
• Gi et underlag for listing og maling.
• Tilpasses tykkelsen på veggen, spesielt ved bruk av isolasjon eller panel.

🔹 Materialer:

• Ofte laget av tre, MDF, eller gipsplater.
• Kan være ferdigbehandlet eller klargjort for maling.

Utforing er viktig for både funksjon og finish, og gir et pent og komplett uttrykk rundt åpninger.

Utsparing eller å spare ut  betyr å unngå å male bestemte områder som skal ha en annen behandling, farge, glans eller funksjon. Dette gjøres for å holde linjer rene, beskytte detaljer, eller forberede for videre arbeid.

🔹 Vanlige metoder for å spare ut:

1. Maskeringstape
   – Brukes for å dekke kanter, lister, vinduer, stikkontakter osv.
   – Fjernes etter maling for å få skarpe linjer.
2. Dekke med plast eller papir
   – Beskytter større flater som gulv, møbler eller vindusglass.
3. Presis penselbruk
   – Ved frihåndsmaling rundt detaljer eller kanter.
4. Malingsverktøy med avskjerming
   – F.eks. sparkel eller kantverktøy for rette linjer.

🔹 Eksempler:

• Spare ut rundt en stikkontakt som skal ha annen farge eller dekkes med deksel.
• Spare ut et felt for dekor, tekst eller annen farge.
• Ikke male over beslag, hengsler eller glassflater.

Se vanntynnet maling

Et vannbord er en bygningsdetalj som brukes for å beskytte konstruksjoner mot vanninntrengning, spesielt i overgangen mellom vegg og tak, over vinduer og dører eller ved toppen av en kledning. Vannbordet kan også ha en estetisk funksjon og bidra til et pent og ferdig utrykk.

• Ofte laget av impregnert tre, aluminium, stål eller komposittmaterialer.
• Kan ha en dryppnese – en liten kant som gjør at vannet drypper av i stedet for å renne langs veggen.

Vannsliping er en metode for å slippe eller pusse overflater ved hjelp av sandpapir og vann. Vannet fungerer som et smøremiddel og hjelper til med å:

💧 Kort forklart:

• Redusere støv – vann binder støvpartikler.
• Gi jevnere finish – spesielt på maling, lakk og metall.
• Forlenge levetiden på slipepapiret – mindre friksjon og tilstopping.

🛠️ Bruksområder

• Mellomstrøk ved lakkering og maling.
• Finpuss av metall, plast og treverk.
• Bilpleie og karosseriarbeid.

Vannsliping gir en glatt og profesjonell overflate, og brukes ofte før siste strøk med maling eller lakk

Vanntynnet maling er en maling der vann utgjør hoveddelen av den flyktige delen av malingen. Vannet løser ikke opp malingen som i løsemiddeltynnede systemer, men er et medium der dråper eller faste partikler av bindemiddelet, pigmenter og tilsatsstoffer er blandet.

I dagens marked utgjør vanntynnbar maling en svært stor andel av malingsproduktenebåde for innendørs og utendørs bruk. Dette skyldes hovedsakelig:

• Vanntynnbar maling inneholder mindre løsemidler og gir lavere VOC-utslipp, noe som gjør den bedre for både helse og miljø 
• Den har mindre lukt, tørker raskere og er enklere å rengjøre.
• Hybridmaling (blanding av vann- og oljebasert teknologi) er nå den mest vanlige typen maling på markedet
• Moderne vanntynnede malinger, spesielt akrylmaling, har fått forbedret holdbarhet, fargebestandighet og dekkevne.
• Lett å påføre og rengjøre – pensler og utstyr vaskes med vann.

Byggebransjens våtromsnorm er en frivillig norm som tilsier hvordan bad og våtrom skal bygges. Det er byggteknisk forskrift som er forskriften og sier hvilke minimumsstandarder et våtrom skal ha. Våtromsnormen er antatt å oppfylle et høyere nivå enn nivået til byggteknisk forskrift på våtrom.

Byggebransjens Våtromsnorm (BVN/Våtromsnormen) er et verktøy for planlegging, bygging og vurdering av våtrom (baderom, dusjrom og vaskerom).

Målet er å heve kvaliteten på våtrom med hensyn til funksjon og levetid, det vil si å lage solide, funksjonelle og varige våtrom som blir overlevert (kunden) med en god brukerveiledning.

Alle typer belegg i baner på rull som festes til vegg eller himling, gjerne ved hjelp av lim.

• Veggfornyer er et tykt, glatt tapet som brukes til å jevnere ut ujevne vegger før maling eller tapetsering.
• Den skjuler sprekker, struktur, strie, glassfiber og små ujevnheter.
• Monteres som vanlig tapet, og kan deretter males eller tapetseres over.

✅ Fordeler

• Rask og enkel måte å få glatte vegger uten å sparkle eller pusse.
• Kan spare tid og arbeid ved oppussing.
• Finnes i ulike tykkelser og kvaliteter – noen er også malingsklare.

White spirit er et petroleumsbasert løsemiddel som brukes til:

• Tynning av oljebasert maling og lakk
• Rengjøring av pensler og verktøy etter bruk av oljemaling
• Fjerning av fett, olje og smuss fra overflater før maling

🔹 Egenskaper:

• Klar væske med karakteristisk lukt
• Fordamper langsomt
• Brennbar og må brukes med god ventilasjon

White spirit brukes ikke med vannbasert maling – der anbefales vann eller spesialrengjøringsmidler.

Ådring er en malingsteknikk der man etterligner åremønsteret i treverk på en overflate som egentlig ikke er tre – for eksempel metall, gips eller MDF. Målet er å gi overflaten et naturtro og dekorativt utseende som ligner ekte tre.

🔹 Hvordan utføres ådring?

• Man bruker spesialverktøy som ådringskam, pensel eller svamp.
• Maling eller lasur påføres i lag, og bearbeides for å skape mønster og dybde.
• Teknikken krever presisjon og øvelse, og brukes ofte i restaurering, dekorativ maling og interiørdesign.

🔹 Bruksområder:

• Dører, paneler og møbler
• Dekorative vegger
• Restaurering av historiske interiører

At malingen har en åpentid innebærer det tidsrommet etter påføring hvor malingen fortsatt er arbeidbar – altså at du kan rette, glatte ut, eller bearbeide den før den begynner å tørke og sette seg.

🔹 Hvorfor er åpentid viktig?

• Gir deg tid til å rette strøk, fjerne sig, eller blande overganger.
• Viktig ved sprøytemaling, lasering, eller dekorative teknikker.
• For kort åpentid kan føre til synlige skjøter, penselmerker eller ujevn finish.

🔹 Faktorer som påvirker åpentid:

• Malingstype (vannbasert tørker raskere enn oljebasert)
• Temperatur og luftfuktighet
• Underlagets sugeevne
• Påføringstykkelse