Stine Remmen har snart 21 år på baken hos Bogstrand Peab. Hun er opptatt av at vi må jobbe mer med rekruttering og løfte statusen på faget. – Innreisestoppen har gitt hele bransjen en kraftig smekk på fingrene, og vist oss at vi ikke kan basere oss på innleie, sier hun i dette intervjuet.
Bogstrand Peab, fra familiebedrift til entreprenør
– På folkemunne går vi fremdeles som Bogstrand, og det er Bogstrand vi er. Vi ble kjøpt opp av PEAB i 2014 og har PEAB i logoen. Tidligere var vi en ren malerbedrift og familiebedrift, men vi har blitt en entreprenørbedrift etter hvert. Nå har vi over 20 tømrere og tar alt fra større kontorbygg, eneboliger, men også mindre oppdrag. Maleravdelingen jobber mye som UE for PEAB, men vi tar også på oss andre jobber. Vi er 16 malere i Harstad, og i Tromsø er det ca halvparten. Vi har også to murere, og et par flisleggere fra Polen som har spesialisert seg på våtrom.
Stine Remmen begynte i Bogstrand i september 2000, og har nå snart 21 år på baken i samme bedrift. Det var, som det ofte er, litt tilfeldig at hun startet der. Stine vokste opp på en liten øy, og ville gjerne inn til fastlandet, bort fra foreldrene sine, og bo på hybel, etter at hun var ferdig med grunnskolen. Stine forteller at hun var litt usikker på hva hun skulle velge som ikke ble kjedelig. Hun skjønte raskt at det måtte bli yrkesfag, men måtte finne hennes stil. «Alle» skulle bli frisør, men det var ikke helt meg, og valget falt til slutt på bygg- og anlegg. De fikk prøve mange fag, og der fikk hun en skikkelig kul lærer som ga henne mersmak for malerfaget. Så slik startet det, og etter skolen fikk hun læreplass, før hun som nybakt svenn startet hos Bogstrand. Nå jobber hun som produksjonsleder, og har ansvaret hele veien fra første kontakt med kunde til overlevering. Hun har travle dager, og det kan innimellom være vanskelig å få nok timer i døgnet.
Prestisjejobb på byens smykkeskrin i jugendstil
Stine forteller at de akkurat nå har en jobb for gamle Harstad Sparebank. – Bygget er et gammelt jugendbygg, og byens smykkeskrin på mange måter, sier hun. Det er veldig gøy å få være med på en sånn type jobb. Det er også kjempeviktig å gjøre en god jobb, fordi dette er et bygg som alle kjenner. Og da tenker jeg ikke bare på selve malerarbeidet. Jeg legger stor vekt på at alle våre folk også oppfører seg bra, og rydder etter seg hele veien. Bygget skal se pent og ordentlig ut hele veien. Vi har en god bas som følger opp, og vi har to lærlinger på dette prosjektet. Jeg blir veldig glad på deres vegne, for det er gøy for dem og være med og lære sånt. Her kommer de borti både puss, tegl, sink og kittede vinduer som er typisk i et slikt gammelt bygg.
Stine har selv jobbet inne på kontor de siste seks årene, men dette året her har hun vært nødt til å hoppe i malerbuksene igjen. – Vi har en stor jobb på et sykehjem, og på grunn av innreisestopp, og mangel på fagarbeidere, har vi blitt kraftig forsinket, så jeg har hjulpet til litt. Teknikken og tempoet er der, men kroppen er ikke som den en gang var. Jeg har igjen fått kjenne på muskler som jeg ikke husket at jeg hadde, humrer Stine.
Vi må jobbe mer med rekruttering og status på faget. Innreisestoppen har vært en kraftig smekk på fingrene våre.
– Vi har en del systemer i PEAB som vi er pålagt å bruke, både innen KS, HMS, og juridisk, og disse systemene fungerer godt, sier Stine. MLF har mange gode medlemstilbud som vi ikke får benyttet oss av fullt ut, ettersom vi er del av en større entreprenørvirksomhet. Vi mener allikevel det er viktig å være del av MLF fordi organisasjonen ivaretar faget og ivaretar bransjen politisk. Fremover synes jeg det blir viktig å fortsette i det sporet vi er. Jeg er veldig opptatt av faget og at vi må få opp statusen til malerfaget spesielt og byggfag generelt. Vi må være med og bygge opp om det, på alle måter vi kan. Vi ser nå etter den perioden med innreisestopp at vi har gjort oss avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å klare å ta unna, og det er en smekk på fingrene til bransjen. Vi har slitt med masse forsinkelser på større prosjekter. Vi kan ikke basere oss kun på innleie, og har en stor jobb å gjøre for å rekruttere flere norske ungdommer til bransjen. Alle kan ikke bli youtubere, selv om det kanskje er det ungdommen vil i dag.
Stine sier også at hun er spent på organisasjonsutviklingen, og hvilken vi vei vi vil gå i forhold til BNL. Og det er kjempeflott at MLF ligger fremme i skoa når det kommer til digitalisering. Selv om jeg savner en Oslotur, og å se alle ansiktene i styret, så er det utrolig praktisk når man bor i Harstad, langt fra Oslo, og kunne gjennomføre møter digitalt, avslutter hun.
Pandemien har lært oss å lage en plan B, også for ferier
Det er aller siste skoledag før ferien, og Stine står på farten for å hente sønnen etter skoleavslutning. Etter halvannet år med pandemi har vi blitt gode på å legge plan A, B og C, ler hun. I sommer er derfor plan A en Oslotur med campingvogna, og innom Trysil med sykkel. Men skulle det bli mye smitte i Oslo så har vi selvfølgelig en plan B også; Da holder vi oss i Trøndelag hvor vi har familie.
Og til slutt 5 kjappe:
- Har dere lærling? Ja, vi har 3 malerlærlinger nå, og får 2 til som begynner til høsten. I tillegg har vi 6 tømrerlærlinger.
- Er dere tariffbundet? Ja
- Soloppgang eller solnedgang? Solnedgang. Jeg elsker midnattssola, og nå for tiden vil jeg helst bare sitte oppe hele natta. Nattsola er nydelig.
- Maling eller gulv? Maling. Det er ganske artig å legge gulv, men i hjertet mitt er jeg nok maler, først og fremst.
- Sprøyte eller pensel? Der er jeg nok litt Ole Brum, ja takk begge deler. Jeg elsker å jobbe med fordriver og pensel og pirkarbeid, men skal jeg male en lang korridor, så er jo sprøyta veldig effektiv.
Besøk Peab Bogstrand her.
Medlemspraten
I MLFs serie “Medlemspraten” tar vi en prat med medlemsbedrifter for å høre hva som opptar dem. Har du forslag om hvem vi bør skrive om? Ta kontakt med Kari Wilsgård.